Quechua – den grunnleggende arven

© Skrevet og utviklet i tankesmien til Oscar Cruz og Cecilie Lønn

Vi i Pachamama World har en særegen interesse for quechua-folk og quechua-språkene. Vi tenker det er viktig å respektere, kjenne og bevare våre og andres historiske røtter. Om vi mister forbindelsen med det som knytter oss sammen med fortiden – og våre forfedre – vil vår forståelse for livet og eksistensen på planeten bli redusert. Uten historisk tilknytning og respekt for våre aner og det levde liv, vil vi stå i fare for å mangle det store perspektivet vi trenger for å kunne ta riktige valg og gå i riktig retning – både for oss selv og for menneskeheten. Vi trenger vår historie. Vår historie nedfeller seg i stor grad gjennom språket. Quechua har blitt talt av veldig mange mennesker opp igjennom historien, og språket i seg selv er en mektig kulturbærer. Her vil vi både skrive om språket quechua generelt – og folket som er knyttet til dette språket. I tillegg kommer vi inn på de historiske aspekter knyttet til quechua-folk. Er du interessert i dette? Da håper vi du vil følge oss på disse sidene. Vi bygger vår kunnskap og våre tekster på informasjon vi finner på nettet, og på folk vi kjenner som jobber med quechua og har en tilknytning generelt til denne kulturen. I tillegg fletter vi inn våre egne refleksjoner, og vi innplasserer oss i dette store og spennende historiske universet. På sett og vis er vår søken etter mer kunnskap om quechua også en søken etter noe i oss selv. Det å lete etter egne og andres røtter og finne ut mer om tidligere kulturer, ser vi i Pachamama World på som et tegn på å vise ære og respekt. Vi er nysgjerrige på quechua-språket og quechua-kulturen.

Quechua – en samling av flere språk og folk – i ulike land

Vi lever i en virkelighet der vi overveldes av inntrykk og informasjon. Dette fører ofte til at vi mennesker har et behov for å forenkle vår virkelighet og våre omgivelser. Vi vil fortolke virkeligheten slik at den er noe vi kan fatte og gripe og forstå lett. Men når man befatter seg med (i vårt tilfelle) peruansk historie, må man være åpen for at det er mangfoldet og kompleksiteten som rår. Quechua er ikke et uttrykk for et enkelt språk og en enkel, oversiktlig folkegruppe. Det er tvert imot et kollektivt begrep som omfatter flere, ulike etniske grupper av urfolk. Urfolk kan defineres som en folkegruppe som er etterkommere av dem som bodde i et visst område før det ble kolonisert eller politisk dominert av andre folkegrupper (Bokmålsordboka). I vårt tilfelle handler det naturligvis om den tiden som var før europeerne satte sin fot på det som i dag kalles Latin-Amerika. I særdeleshet var det spanjoler som kom, og Kristoffer Colombus står som representanten for selve ankomsten eller «oppdagelsen» av dette «nye» kontinentet. Her ser vi eksempler på historiske konsepter som «oppdagelse», «nye verden» og «Latin-Amerika». Alle konseptene i seg selv former vår bevissthet og vår forståelse av verden. Vi har, som nevnt, behov for å forenkle og gjøre forståelsen av verden lett tilgjengelig. For hvem var dette en «oppdagelse»? Det var for den hvite mann. Hvorfor skal visjonen og perspektivet til den hvite mann være det som styrer vår forståelse av historien – og følgelig også av verden? Det er blant annet av slike grunner vi mener det er viktig å løfte fram urbefolkningens perspektiv. De var der først, og de innehar en annen kunnskap som vi i vår moderne verden har mistet. Om det er noe vi trenger mer enn noe annet, er det – i vårt perspektiv – nettopp urbefolkningens syn på verden, naturen og det å vise samhold. Quechua-folket er kalt både runakunaer, kichwaer og ingaer. Like fullt er det det kollektive begrepet quechua som er mest kjent blant folk. Et eller annet quechua-språk snakkes av omtrent 10-14 millioner mennesker i dag. Områdene der quechua snakkes ligger først og fremst i Andesfjellene, fordelt over landene Peru, Ecuador, Bolivia, Chile, Colombia og Argentina. 10-14 millioner er over dobbelt så mange som den norske befolkningen. På samme måte som vi elsker og trenger språket vårt på våre nordlige breddegrader, gjør quechua-talende mennesker det samme. La oss ikke glemme betydningen av et språk for et menneske. Språket mitt får du aldri, kan vi si. Gjennom språket kjenner vi identitet, tilhørighet og styrke.

Flere lingvister mener at de ulike quechua-språkene kan betraktes som en og samme språkfamilie. Like fullt er en del quechua-dialekter så forskjellige at man ikke kan oppnå felles forståelse når man snakker sammen. Det sies også at de ulike folkegruppene som snakker quechua, kun delvis har utviklet en felles identitet. Kanskje kan dette ha å gjøre med at quecha ikke bare ble snakket av inkaene, men også av deres fiender. Quechua-språket ble av en del folk snakket før inkaene kom til Cusco, men på andre steder, spesielt i Bolivia og Ecuador, gikk man over til å bruke quechua først i inkatiden eller etter inkaenes fall.

I nyere tid har man sett tendenser til at man søker mot et nasjonsbyggingsprosjekt knyttet til tanken om et «quechua-folk». Dette har man sett særskilt i Ecudor og Bolivia. Betegnelsen quechua-folket har forekommet i ulike kontekster. «Utdanningsrådet til quechua-nasjonen» i Bolivia er et eksempel på dette. Til tross for spredte nasjonsbyggingsprosjekt lever quechuaene i dag uten antropologisk homogen identitet. Religionen deres er en blanding av romersk-katolisisme og innfødt folketro. De lager fortsatt sitt karakteristiske håndverk, spinner ull over vever vakre stoffer. Man har i den senere tiden utført biologiske og medisinske studier i forsøk på å forstå hvordan quechuaene har kunnet klare å tilpasse seg livet i slike ekstreme høyder.

Inkafolket snakket quechua, og på 1400- og 1500-tall ble inkaindianernes nabolfolk innlemmet i inkariket. På den tiden utgjorde inkafolket ca. seks millioner mennesker. Da spanjolene kom på d1500-tallet, ble det lett for conquistadorene å slå ned inkafolket – blant annet fordi det var borgerkrig i inkariket. Følgelig var det vanskelig å bygge opp en samlet motstand for inkaene. I tillegg døde indianerne raskt av smittsomme sykdommer som europeerne kom med. Europeerne var motstandsdyktige mot de bakteriene de brakte med deg, men immunforsvaret til inka-indianerne tålte ikke dette. På kun omtrent tretti år døde det et helt uvirkelig antall indianere. Tallet på døde indianere var rundt fem millioner, og de omkom på ulike måter. Naturligvis var de smittsomme sykdommene ikke den eneste årsaken til at de døde, for svært mange døde også av det harde arbeidet indianerne ble tvunget til å utføre. Gjennom dette ble inkafolket så å si utryddet. Like fullt over levde språket gjennom nabofolkenes levemåte og deres tradisjoner.

Inkafolket var svært flinke til å bygge store byggverk i stein. Det fremste eksempelet på dette er festningsbyen Machu Picchu. Denne tidligere byen ligger på ca. 2800 meter over havet i det som er dagens Peru. Denne majestetiske og vakre byen ble bygd så utilgjengelig og bortgjemt at spanjolene ikke oppdaget byen. Senere skal vi skrive mer om Machu Picchu i Pachamama News.

Språket, historien og kulturen er uløselig knyttet til hverandre. På disse sidene vil vi ta for oss disse sidene av quechuanes liv side om side. Her kan du se en ordliste over 100 ord på quechua.

Forskjellig vokabular på quechua

achkur	gripe med begge hender	arina	bruke for første gang
chakwan	eldre dame	chichínmi	amme
cháqru	ubalansert; skjevt	wawasniyoh kankichu?	har du barn?
cháwar	rå (adj.)	thehtichi	steke
achachakíkan	som varmes opp (i sola)	ayllu	familie
chíriumpu	kokt, tørr hvete	ámur	binde noe med munnen
éka	hvor mye	chákar	lage en fordypning i jorda for å så
allitukúr	late som om man er en god person	háki	fot
chúrar	sette; passe på	aymuray	høst; avling
ichik	liten	phuyu	sky
íkar	kutte i små biter	hatun	stor
ílla	lys	manchari	være redd; frykte
ishpé	tiss; urin	imauraña(tah)?	hvor mye er klokka?
Álli wíyaqoq	person som adlyder	kalak	svak
allpatár	dekke seg med støv	sinchita paramusan	det regner kraftig
jakán	irritert; hoven	anchata chirimusan	det er veldig kaldt
chíkuti	pisk	payqa, amiguy	dette er min venn
chila pega	skallet	rit’i	det snør
chípi	kylling	hatuna	selge
chípyan	vaske; rydde	illari	skyfri himmel
ima(n) sutiyki?	hva heter du?	ñawpa	gammel
winas tardis	god ettermiddag	chanta	senere; etterpå
chíquq	fiende	hawa	opp
ámpi	natt; mørkt	humpina	å svette
jákan	gjesp	arus	ris
chípara	yrende regn	kinti	kolibri
chóqa	hoste	asiriy	smile
chúnyan / tzúnyan	alene; uten noe å gjøre	éllukar	møtes
chúrar	sette; passe på	épa	nok; mye
chari	kald	állina kaptínnam	som noen har fått tilbake
ellukí	høst; avling	asiy	le
puñu-y	sove	aparina	lesse
aqo	sand	kay	her
arí	ja	armana	bade
ésqin	infisert	ava	kadaver
étza	kjøtt	kuchi	svin
jána	drakt (for menn)	killka katina	lese
juchú	ras	piki	loppe
chéqlla	grønn	adiyús	adjø
chéqñar	binde fast et bånd; justere	chícharru	chicharron (pølse)
chíki	hat; egoisme	chusuyár	gå ned i vekt
ewakáshqa	sliten; utslitt	hay’an llasan	hva skjer
winus diyas	god dag	k’uychi	regnbue
anchata phutikuni	jeg beklager så mye	mi si	katt
winas nuchis	god kveld; god natt	wayk’u	lage mat
yanapasuyta atinichu?	kan jeg hjelpe deg?	t’impu	koke
chuspikúana	fluer	kanka	riste (om brød)
kushi	glad	muchana	kysse
uh ratukama	vi ses snart	maymanta(n) katiki	hvor er du fra?
apyu	hest	chíchi	bryst (på kvinne)

Kilde: https://www.ejemplos.co/palabras-en-quechua-y-su-significado/

Tallene fra 1-10 på quechua

1	huk	6	suqta
2	iskay	7	qanchis
3	kimsa	8	pusaq
4	tawa	9	isqun
5	pichqa	10	chunka

Ord for kroppsdeler

warmi	kvinne	wiksa	mage
uma	hode	sillu	negl
chukcha	hår	siki	rompe
senqa	nese	chanka	bein
simi	munn	moqo	kne
rikra	skulder	chaki	fot
ñuñu	bryst (hos kvinne)	puputi	navle
muqlli	albu

Ukedagene på quechua

killachaw	mandag
atichaw	tirsdag
quyllurchaw	onsdag
llapachaw	torsdag
chaskachaw	fredag
kuychichaw	lørdag
intichaw	søndag

Følg med! Snart kommer det mer om quechua-språket, quecha-folk – og ordlister!