Peruansk nakenhund – inkaenes yndlingshund 

Peruansk nakenhund er en svært gammel hunderase fra Peru. Nakenhunden fantes der allerede før inkaenes tid. Det heter at kjært barn har mange navn. Dette gjelder i stor grad for den hårløse inkahunden. Forskerne strider seg imellom om peruansk inkahund og peruansk nakenhund kan kategoriseres innenfor den samme rasen – eller om det handler om to ulike raser. Disse to hundetypene er litt ulike av utseende. Den peruanske inkahunden kalles også for måneblomsthund, peruansk inkaorkidé og perro flora grunnet at huden dens (som kan være både mørk og lys) har innslag av flekker. Det er disse mønstrene i huden som har gitt hunden disse kallenavnene assosiert med blomster. Den peruanske nakenhunden kalles også hårløs inkahund. Det opprinnelige navnet på spansk er perro sin pelo del Perú – altså hund uten hår fra Peru. I tillegg kalles den peruanske nakenhunden på spansk blant annet for viringo peruano, perro peruano sin pelo, perro calato, perro chimú eller perro viringo. Navnet viringo ser ut til å være det opprinnelige navnet som ble brukt av Moches eller Mochicas. Her mangler det med andre ord ikke på betegnelser! Til orientering kan vi nevne at det finnes mange kennelklubber som ikke skiller mellom peruansk inkahund og peruansk nakenhund. 

Den peruanske nakenhunden, som altså ikke har slike flekkete mønstre, sies å ha vært inka-adelens yndlingskjæledyr. Den ble benyttet som jakthund, vakthund og seremonihund – og hunden spilte en viktig rolle i inkaenes skikker og myter.  

I år 2000 erklærte den peruanske regjeringen at el viringo peruano var en del av landets kulturarv. I 2001 fastslo regjeringen videre at det var nødvendig å ha minst ett eksemplar av el perro peruano ved alle arkeologiske kystmuseum i Peru. I dag er denne hunden først og fremst en familiehund og en utstillingshund – men egenskapene som vakthund ligger ennå intakt i rasen. Hunden er livlig, aktiv og kjapp. Den framstår gjerne som litt sky i møtet med fremmede, men den er ikke fiendtlig og heller ikke aggressiv. Nakenhunder som har lys hud, må beskyttes mot sola i form av klær eller solkrem. De blir fort solbrente. Mørke nakenhunder står pussig nok imot sola nesten like bra som hunder med pels.  

Representasjoner av den peruanske nakenhunden vises i keramikken til forskjellige pre-inkakulturer som Vicús, Mochica, Chancay, med innflytelse fra kulturene Tiahuanaco, Sicán og Chimú. Den hårløse hunden dukker opp så tidlig som i år 300 e.Kr. C. og viser seg fram til 1460. Man har også funnet bein og knokler fra hunden som skriver seg fra før-colombiansk tid. Arkeologen Walter Alva oppdaget i 1987 graven til en viktig moche-figur som han kalte El Señor de Sipan. Graven ble oppdaget i en stor gjørmeplattform og ble senere kjent som Huaca Rajada. El Señor de Sipan lå i en likboks – omkranset av skjeletter av åtte menn, to kvinner – og en hund. Vi planlegger å besøke graven til El Señor de Sipan når vi er i Peru på tur sammen! 

Kronikkene fra tiden for den spanske erobringen og visekongedømmet vitnet om tilstedeværelsen av viringoene. Folk brukte også den hårløse hunden til medisinske formål. Til tross for at forskerne strides om dette, er det mange som mener at denne rasen har en varmere kropp enn andre hunderaser. Det sies at når denne varme huden kommer i kontakt med menneskelig hud, varmes den menneskelige huden opp. Mange tror for eksempel at hunden kan lindre revmatisme. Andre har også sagt at hunden kan bidra til at allergier, bronkiale problemer og astma kan unngås. Det som likevel kan slås fast, er at denne hunden i dag er en utmerket turkamerat, trøstende venn og ledsager på livets veier. Oppdag el perro viringo (eller nesten: el perro vikingo, ha-ha).