Pachamamas frivillige arbeid

Publisert onsdag 27. mars 2024 – laget i tankesmien til Oscar Cruz og Cecilie Lønn

Español (viene pronto)

Påske og ramadan gir anledning til en annen form for refleksjon enn ellers. Vi kan ta en liten pause fra den daglige tralten vi går i. Det skjer naturligvis en del ting også i denne høytiden – og snart vil vi fortelle mer om vårt fine IFTAR-arrangement på Tøyen. Men til tross for aktivitet, gis vi nå like fullt muligheten til å ta et lite skritt til siden og se på vårt arbeid og vårt virke med et annet blikk enn ellers. En påske- og ramadan-rast gir oss en annen ro. Vi i Pachamama liker det vi ser vokse fram foran øynene våre. Vi er fornøyde med det som skjer. Vi kjenner vekten av våre handlinger og vårt arbeid, og vi smiler. Samtidig ser vi at vi har en stor jobb foran oss. Så hva gjør vi? Vi bretter opp ermene og lader batteriene. Vi er fulle av virketrang og arbeidslyst, visjoner og ideer. Vi jobber stadig med å tydeliggjøre disse visjonene og ideene. Om du leser på denne siden, vil det være enklere å få innblikk i alt dette. Bli med inn! I vår Pachamama-verden har vi nemlig flere ulike konsepter og ideer som ligger i bunnen for vårt arbeid. I denne stille påske-ramadan-tiden passer det ypperlig å trekke fram noe av dette. Hva tror vi på? Hva legger vi til grunn for det vi bygger på? Hva ønsker vi å oppnå?

Hvorfor driver vi egentlig med frivillig, selvvalgt arbeid? Svaret er for oss ganske enkelt: Dette gjør vi fordi vi opplever det som meningsfylt å være til stede og gjøre noe for andre av vår egen lyst og vår egen vilje. I tillegg gir det oss mye tilbake – ikke i form av penger, men i form av mye annet som vi i Pachamama synes er verdifullt. Vi synes det er meningsfylt å gjøre noe for andre og se at ting vokser fram gjennom det vi driver med. Det å kunne inspirere andre til å gjøre en frivillig innsats er også inspirerende. Det er meningsbærende å gjøre noe sammen som ikke handler om penger. Det handler om noe annet. Men hva handler det så om?

Det er både enkelt og vanskelig å svare på spørsmålet om hvorfor man velger å drive et frivillig arbeid. I stor grad handler det om å trosse minusgrader – slik disse påskeliljene gjør. Det handler også om gleden og seieren man føler når man slår ut i full blomst fordi minusgradene ikke kunne knekke det spirende livet som vil opp og fram. Både frost, spirer, kamp og seier hører med inn i det vi definerer som vårt frivillige arbeid. I sin essens gir det mening.

I vårt samfunn måles det meste i tid og penger. Vi i Pachamama World søker å måle hverdagen med en annen målestokk. Vi vil gjerne måle hverdagen i verdier som blant annet samvær, kontakt og forståelse framfor tid og penger. Når man gjør ting sammen – og for og med hverandre – mener vi at man oppnår nettopp dette: samvær, kontakt og forståelse. I tillegg vokser det fram ny kunnskap og verdifull refleksjon gjennom dette. Og om det er noe verden trenger i dag, er det nettopp dette: en ny og bedre forståelse, sterkere grad av refleksjon over oss selv og de omgivelsene vi er satt inn i – og det å kunne trekke linjer mellom både vår egen tid og vår fortid. Dette trenger vi for å se en annen framtid. Dette trenger vi for å lære av våre historiske feiltrinn. Frivillig arbeid handler med andre ord om så mangt …

Det finnes så mye fantastisk frivillig arbeid rundt omkring. I manges hoder handler kanskje frivillig arbeid først og fremst om å bistå «fattige mennesker» som trenger hjelp til å dekke de grunnleggende behovene i tilværelsen. Men frivillig arbeid strekker seg i våre øyne langt ut over disse behovene. Vår intensjon med vårt frivillige arbeid handler ikke i hovedsak om å hjelpe mennesker som mangler de grunnleggende fysiske behovene i livet – selv om det i enkelte tilfeller faktisk også vil handle om dette. Men først og fremst retter vi oss likevel mot mennesker som har det grunnleggende på plass. Det dreier seg om folk som er i jobb eller går på skole; folk som er arbeidssøkende og folk som er i prosess og forsøker å finne sin vei i livet. Det er mennesker som deg og meg – som lever såkalt «normale liv», som kjemper sine kamper og har sine gleder. Men alle disse menneskene har ofte andre ting de kan savne og trenge. Disse behovene er ikke nederst på Maslows behovspyramide – men de er nummer 3, 4 og 5. Det er: sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering. Det er der vi befinner oss med vårt arbeid på Maslows behovspyramide. På disse nivåene tenker vi det er mange viktige oppgaver som må utføres. Vi tenker også at dette er en oppgave vi definitivt klarer best sammen med andre og sammen med mange.

Vi i Pachamama Frivillig! og Pachamama World jobber først og fremst med de tre øverste nivåene i Maslows behovspyramide. Det handler om sosiale behov, det å føle anerkjennelse og det å oppnå selvrealisering.

Pahamama sitt frivillige arbeid strekker seg med andre ord over flere lag og nivåer. På den ene siden ønsker vi å spre kunnskap om språk, historie, musikk og kultur. På den andre siden ønsker vi å skape sosiale fellesskap og nettverk. Vi er spesielt opptatt av den flerkulturelle virkeligheten vi lever i og er satt inn i. Vi er opptatt av at det er mye som er så bra i det flerkulturelle samfunnet vårt, og dette vil vi løfte fram, vise og fryde oss over. Det har vi gjort og opplevd på mange av de flotte konsertene vi har avholdt. Vi har hatt musikk fra de fleste latin-amerikanske land, Spania, Norge, Filippinene, ulike arabiske land, Polen, Sverige, m.fl. Det har vært – og er – fantastisk! Her er noen få eksempler på musikkglede vi har opplevd sammen.

Her har vi besøk av fantastiske musikere på Pachacamac. Til venstre ser du Egdar Albitres og Adrian Lara. Her i midten ser du utrolige Altiplano. Til venstre ser du den allsidige og dyktige César Villalobos. Vi er stolte over å ha så mange gode musikere på besøk hos oss på Pachacamac – i regi av Pachamama Frivillig!

Samtidig med at vi løfter fram den utrolige kulturrikdommen vi omgir oss med i vårt flerkulturelle samfunn, vil vi peke på at det er mye som må gjøres for at denne såkalte integrasjonsprosessen skal flyte enda bedre. Det er viktig at staten tar sitt ansvar for integrasjonsprosessen. Men samtidig er det også viktig at hver og en av oss innser at vi har et felles ansvar – både et individuelt og et kollektivt ansvar. Vi har et sosialt ansvar for hverandre. Igjen kommer vi tilbake til de gamle Andes-urfolkenes innstilling til det sosiale samlivet. Hos dem var og er fokuset vi, oss og vårt – og ikke: jeg, meg og mitt. Vi har våre dyptfølte grunner til å ville løfte fram Pachamama og Pachacamac. Vi har en sterk drivkraft bak det å velge å innplassere urgamle guder og religiøse urfolks tro fra Andesfjellene midt inn i oppgavene vi driver med på Tøyen i Gamle Oslo.

Pachacamac er med oss inn i vårt arbeid. Pachacamac er vår beskytter og vår veileder. (Maleri: Joselito Sabogal.)

Vi tror det ligger viktige hemmeligheter her. Vi tror på det frivillige arbeidet, og vi tror at vi – sammen med alle som vil være med – har en viktig jobb å utføre. Fellesskap fungerer, men ofte må vi, i vårt individualistisk sentrerte samfunn, rett og slett lære og ta innover oss hva det innebærer å utføre oppgaver i fellesskap. Selv er vi ikke utlærte i denne oppgaven. Vi er i prosess sammen med resten. Men mye har vi likevel gjort, og vi er villige til å stake opp veien. Vi går i bresjen, og vi inviterer med oss folk som har lyst til å drive fram en kurs der man gjør noe i et levende fellesskap. Et sosialt og åpent fellesskap – uavhengig av religiøse ståsted, kulturell bakgrunn og legning. Snart vil vi konkretisere våre tanker om det frivillige arbeidet enda mer. Men en ting innser vi her i Pachamama World og Pachamama Frivillig!: 1. Vi trenger ordene for å rydde vei for vårt arbeid, for å klargjøre våre egne tanker og for å invitere med folk inn. Følg med på det vi skriver! 2. Vi trenger språk for å kunne skape det sosiale fellesskapet vi vil bygge opp. 3. Vi trenger musikken for å få kontakten med det grunnleggende i oss og styrke oss gjennom gleden som musikken gir. 4. Vi trenger hverandre.

Det å definere ens virke, ens grunnlag og ens visjoner vil alltid være betinget av en prosess og av de omstendigheter man til enhver tid har rundt seg. Pachamamas tanker er modne, ja, overmodne. Vi er klare til å redegjøre for hva vi vil og hvor vi vil. Bli med på reisen! Følg med på tankene våre og det vi vil dele! Vær med oss inn i det flerkulturelle arbeidet – for hverandre, for folk like utenfor døra, for Tøyen, for Oslo – og: for verden.

Vil du bli med inn i det frivillige arbeidet vårt? Meld deg gjerne som frivillig via vårt skjema!

Similar Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *