Verb

180 spennende verb du vil bli glad i!

InfinitivPresensPreteritumPerfektumuttale
  be  ber  ba/bad*  har bedt 
betybetyrbetydde/betødhar betydd 
bindebinderbandthar bundetu
bitebiterbet/beithar bitt 
bliblirble/bleihar blitt 
brebrerbredtehar bredt 
brekkebrekkerbrakkhar brukketo
brennebrennerbranthar brent 
bringebringerbraktehar brakt 
bristebristerbrasthar bristet 
brybryrbrødhar brydd 
brytebryterbrøt/brøythar bruttu
burdebørburdehar burdetu
bybyrbød/bøyhar bydd 
bærebærerbarhar båret 
dettedetterdatthar dettet 
dradrardro/droghar dratt 
drikkedrikkerdrakkhar drukketo
dritedriterdret/dreithar dritt/dritet 
drivedriverdrev/dreivhar drevet 
dørdødehar dødd 
eteeteråthar ett 
fallefallerfalthar falt 
farefarerforhar fart 
ferdesferdesferdedeshar ferdes 
finnefinnerfanthar funnetu
finnesfinnes/finsfanteshar funnesu
fisefiserfes/feishar feset 
flyflyrfløyhar fløyet/flydd 
flyteflyterfløt/fløythar flytt 
fnysefnyserfnøshar fnyst 
fornemmefornemmerfornamhar fornemmetå
fortellefortellerfortaltehar fortaltå
frysefryserfrøs/frøyshar frossetå
fykefykerføk/føykhar føket 
følgefølgerfulgtehar fulgtu
fårfikkhar fått 
galegalergolhar galt 
gigirga/gavhar gitt 
giddegiddergaddhar giddet 
gjeldegjeldergjaldthar gjeldt 
gjøregjørgjordehar gjorto
gjørsgjørsgjorshar gjorso
gleppeglepperglapphar gleppet 
gliglirgled/gleihar glidd 
glippeglipperglapphar glippet 
gnignirgned/gneihar gnidd 
gravegravergrovhar gravd 
grinegrinergren/greinhar grint 
gripegripergrep/greiphar grepet 
gråtegråtergråthar grått 
gysegysergjøshar gyst 
gytegytergjøthar gytt 
gyvegyvergjøv/gøyvhar gyvd/gjøvet 
gårgikkhar gått 
haharhaddehar hatt 
hengehengerhanghar hengt 
heteheterhettehar hett 
hivehiverhev/heivhar hevet 
hjelpehjelperhjalphar hjulpeto
hogge/huggehogger/ huggerhogg/hugghar hogd/hugdå/u
holdeholderholdthar holdtå
jagejagerjoghar jagd 
klingeklingerklanghar klinget/klingt 
klypeklyperkløphar kløpet 
klyveklyverkløv/kløyvhar kløvet 
knekkeknekkerknakkhar knekket 
knipekniperknep/kneiphar knepet 
kommekommerkomhar kommetå
krypekryperkrøp/krøyphar krøpet 
kunnekankunnehar kunnetu
kvedekvederkvadhar kvedet 
kvekkekvekkerkvakkhar kvekket 
kvelekvelerkvaltehar kvelt 
kveppekvepperkvapphar kveppet 
lalarlothar latt 
latelaterlothar latt 
lelerlohar ledd 
leggeleggerlahar lagt 
lekkelekkerlakkhar lekket 
lilirled/leihar lidd 
lideliderled/leihar lidd 
liggeliggerhar ligget 
liteliterlet/leithar litt 
lydelyderlødhar lydt 
lyge/lyvelyger/lyverløyhar løyet 
lykkeslykkeslykteshar lyktes 
løpeløperløphar løpt 
låtelåterlåthar lått 
minnesminnesminteshar mintes 
møtemøtermøttehar møtt 
måttemåttehar måttet 
nysenysernøs/nøyshar nyst 
nytenyternøt/nøythar nytt 
omgåsomgåsomgiks/omgikkeshar omgåttes 
pipepiperpep/peiphar pepet 
rekkerekkerrakk/raktehar rukket/rakto
rennerennerranthar rent 
ririrred/reihar ridd 
rinnerinnerranthar runnetu
riveriverrev/reivhar revet 
rykerykerrøk/røykhar røket 
seserhar sett 
selgeselgersolgtehar solgtå
settesettersattehar satt 
sisiersahar sagt 
sigesigerseg/seighar seget 
sittesittersatthar sittet 
skiteskiterskjet/skeithar skitt 
skjelveskjelverskalvhar skjelvet 
skjæreskjærerskarhar skåret 
sklisklirskled/skleihar sklidd 
skrelleskrellerskrallhar skrelt 
skrideskriderskred/skreihar skredet 
skrikeskrikerskrek/skreikhar skreket 
skriveskriverskrev/skreivhar skrevet 
skryteskryterskrøthar skrytt 
skulleskalskullehar skulletu
skvetteskvetterskvatthar skvettet 
skyteskyterskjøt/skøythar skuttu
skyveskyverskjøv/skøyvhar skjøvet 
slengeslengerslanghar slengt 
slippeslipperslapphar sluppeto
slitesliterslet/sleithar slitt 
slåslårslohar slått 
slåssslåssslosshar slåss 
smellesmellersmalthar smelt 
smettesmettersmatthar smettet 
smygesmygersmøg/smøyghar smøget 
smøresmørersmurtehar smurtu
snikesnikersnek/sneikhar sneket 
snytesnytersnøt/snøythar snytt 
sovesoversovhar sovetå
spinnespinnerspanthar spunnetu
spresprerspredtehar spredt 
sprekkesprekkersprakkhar sprukketo
sprettespretterspratthar sprettet 
springespringerspranghar sprungeto
spørrespørspurtehar spurtu
stigestigersteg/steighar steget 
stikkestikkerstakkhar stukketo
stjelestjelerstjalhar stjålet 
strekkestrekkerstrakk/straktehar strukketo
stridestriderstred/streihar stridd 
strykestrykerstrøk/strøykhar strøket 
støkkestøkkerstokk/støkkhar støkket / støkt 
ståstårsto/stodhar stått 
sugesugersaughar sugdu
supesupersauphar suptu
svergesvergersvorhar svoreto
svisvirsved/sveihar svidd 
svikesvikersvek/sveikhar sveket 
svingesvingersvanghar svungeto
svinnesvinnersvanthar svunnetu
synessynessynteshar syntes 
syngesyngersanghar sungeto
synkesynkersankhar sunketo
søkkesøkkersakkhar søkket 
tatartokhar tatt 
telletellertaltehar talt 
tiggetiggertagghar tigd 
tretrertrådtehar trådt 
treffetreffertraffhar truffeto
trekketrekkertrakkhar trukketo
trivetrivertrev/treivhar trevet/trivd 
trivestrivestrivdeshar trivdes 
tråtrårtrådtehar trådt 
tvingetvingertvanghar tvungeto
tvinnetvinnertvinnethar tvunnetu
tytetytertøt/tøythar tytt 
tørre/toretørturte/tordehar turtu
undresundresundredeshar undresu
vekkevekkervaktehar vakt 
velgevelgervalgtehar valgt 
vikevikervek/veikhar veket 
villevilvillehar villet 
vinnevinnervanthar vunnetu
vitevetvisstehar visst 
vrivrirvred/vreihar vridd 
væreervarhar vært 

17 kategorier med regelrette substantiv

Her ser du 17 ulike kategorier for bøyning av regelrette substantiv. Studer disse kategoriene. Legg spesielt merke til kategori 5, 6, 7, 12, 13 og 15. Det er i disse kategoriene de fleste feilene skjer.

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
1. en bilbilenbilerbilene
2. en familiefamilienfamilierfamiliene
3. en/ei kurvkurven/kurvakurverkurvene
4. en/ei flaskeflasken/flaskaflaskerflaskene
5. en lærerlærerenlærerelærerne
6. et teaterteatretteatreteatrene
7. et hushusethushusene
8. et murhusmurhusetmurhusmurhusene
9. et hotellhotellethotell/hotellerhotellene
10. et virusvirusetvirusvirusene
11. et hjertehjertethjerterhjertene
12. et møbelmøbeletmøblermøblene
13. en skoskoenskoskoene
14. et laboratoriumlaboratorietlaboratorierlaboratoriene
15. en ansattansatteansatteansatte
16. –klærklærne
17. en musikkmusikken

Uregelrette substantiv

Disse substantivene må man bare lære seg ved å pugge. De er uregelrette fordi de ikke tilhører noen av de 17 kategoriene. De fleste uregelrette substantiv har vokalskifte.

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
and (m/f)anden/andaenderendene
bok (m/f)boken/bokabøkerbøkene
bonde (m)bondenbønderbøndene
bot (m/f)botenbøterbøtene
bror (m)brorenbrødrebrødrene
datter (m/f)datteren/datteradøtredøtrene
far (m)farenfedrefedrene
forelder (m)forelderenforeldreforeldrene
fot (m)fotenføtterføttene
glo (m/f)gloen/gloaglørglørne
gås (m/f)gåsen/gåsagjessgjessene
hovedstad (m)hovedstadenhovedstederhovedstedene
hånd (m/f)hånden/håndahenderhendene
håndkle (n)håndkleethåndklærhåndklærne
klo (m/f)kloen/kloaklørklørne
kne (n)kneetknærknærne
kraft (m/f)kraftenkrefterkreftene
ku (m/f)kuen/kuakyr/kuerkyrne/kuer
mann (m)mannenmennmennene
mor (m/f)moren/moramødremødrene
natt (m/f)natten/nattanetternettene
rot (m/f)roten/rotarøtterrøttene
sted (n)stedetstederstedene
stang (m/f)stangen/stangastengerstengene
strand (m/f)stranden/strandastrenderstrendene
søster (m/f)søsteren/søsterasøstresøstrene
tang (m/f)tangen/tangatengertengene
tre (n)treettrærtrærne
tå (m/f)tåen/tåatærtærne
øye (n)øyetøyneøynene
ås (m)*åsenæseræsene

Ås (som uregelrett substantiv) = en norrøn gud

Passiv (s-passiv og omskrevet passiv/passiv med «være» og «bli»)

Her er noen av de vanligste s-verbene.

ferdes – ferdes – ferdedes – har ferdes
finnes – fin(ne)s – fantes – har funnes
flokkes – flokkes – floktes – har flokkes
føles – føles – føltes – har føltes
gremmes – gremmes – gremtes – har gremtes
kjennes – kjennes­ – kjentes – har kjentes
lykkes – lykkes – lyktes – har lykkes el. lyktes
minnes – min(ne)s – mintes – har mintes
mislykkes – mislykkes – mislyktes – har mislykkes el. mislyktes
møtes – møtes – møttes – har møttes
omgås – omgås – omgikkes – har omgåttes
ryktes – ryktes – ryktedes – har ryktes
samles – samles – samledes – har samles
se(e)s – se(e)s – så(e)s – har settes
skilles – skilles – skiltes – har skiltes
skjemmes – skjemmes/skjems – skjemtes – har skjemtes
slåss – slåss – sloss – har slåss
snakkes – snakkes – snaktes – har snakkes
synes – syn(e)s – syntes – har syntes
treffes – treffes – treftes – har treftes
trenges – trenges/trengs – trengtes – har trengtes
trives – trives/trivs – trivdes – har trivdes
undres ­– undres ­– undredes – har undres

Passiv i moderne norsk

  • Når vi ikke trenger eller ønsker å uttrykke hvem eller hva som utfører handlingen, kan vi bruke passiv.
  • Men noen ganger er det likevel viktig at vi sier hvem det er som utfører handlingen. Eksempel: Jeg plages mye av isjiasDe ble overrasket av et voldsomt uvær.

Hvem ble slått?

  • I mange lærebøker advares det mot for mye bruk av passiv, for det kan være vanskelig å forstå for noen (spesielt for barn). Eksempel: Vålerenga ble slått av Lillestrøm.
  • Hvem vant fotballkampen? Svar: Lillestrøm vant kampen.

S-passiv og omskrevet passiv

  • Passiv kan uttrykkes på to måter:
  • S-form (eller: s-passiv): Solen kan ses mellom trærne.
  • S-passiv beskriver ofte noe som er generelt og uavsluttet.

Bli- eller være-passiv: Det blir sagt så mye rart nå.

  • Bli– eller være-passiv beskriver ofte en enkelt, avsluttet handling. Eksempler:
  • Klærne ble tørket i kjelleren. / Klærne tørkes i kjelleren. (Det er altså mer naturlig å si: Klærne tørkes i kjelleren framfor «Klærne blir tørket i kjelleren». S-passiv (som bare brukes i presens, brukes altså mer for å uttrykke generelle handlinger.)
  • Plenen ble klippet på lørdag. / Plenen klippes på lørdager. «Plenen ble klippet på lørdag» blir en avsluttet handling – både fordi det er bli-passiv og fordi det er preteritum.
  • Men mange tror at disse forskjellene holder på å forsvinne. ????
  • Oppsummering: «Klærne tørkes» (med s-passiv) brukes mest når vi skal beskrive noe generelt.
  • «Klærne ble tørket» = en avsluttet og spesifikk handling.

Vi kan vanligvis ikke lage s-passiv i fortid

  • Vi kan bare lage s-passiv med noen få verb i fortid: Eksempel: Vi ringtes hver lørdag.
  • Være– og bli-passiv må brukes i fortid istedenfor s-passiv.

Passiv ble brukt mer før enn i dag. Menn fra høyere sosiale lag bruker mer passiv enn kvinner. Ungdommer bruker minst passiv Betyr det kanskje at passiv vil forsvinne? Synes vi kanskje at passiv er for upersonlig og «kaldt»?

S-passiv

S-passiv brukes bare i disse formene (med noen få unntak i preteritum):

Infinitivå undersøkes
Presensundersøkes
Futurumskal undersøkes

Passiv med bli og være

Husk: Passiv lages med den bøyde formen av verbene «være» og «bli» + perfektum partisipp.

 aktivbli-passivvære-passiv
infinitivundersøkebli undersøktvære undersøkt
presensundersøkerblir undersøkter undersøkt
preteritumundersøkteble undersøktvar undersøkt
perfektumhar undersøkthar blitt undersøkthar vært undersøkt
pluskvamperfektumhadde undersøkthadde blitt undersøkthadde vært undersøkt
1. futurumskal undersøkeskal bli undersøktskal være undersøkt
2. futurumskal ha undersøktskal ha blitt undersøktskal ha vært undersøkt
1. kondisjonalis:skulle undersøkeskulle bli undersøktskulle være undersøkt
2. kondisjonalis:skulle ha undersøktskulle ha blitt undersøktskulle ha vært undersøkt

Hva er forskjellen på passiv med bli og med være?

  1. Pasienten blir operert. = Det skjer nå (i en pågående prosess).
  2. Pasienten er operert. = Pasienten har gjennomgått operasjonen. Pasienten er ferdig operert.
  3. Dørene lukkes. = Dørene lukkes nå.
  4. Dørene er lukket. = Man er ferdig med å lukke dørene. Dørene er stengt.

Sett om fra aktiv til passiv. Bruk den samme verbtiden.

  1. Legen undersøker pasienten.
  2. Ministeren har holdt en tale.
  3. Forfatteren skrev boken.
  4. Trollet hadde trampet på broen.
  5. Barna skal presentere et skuespill.
  6. Tyvene skal ha avfyrt et skudd.
  7. Jentene skulle sette opp teltet.
  8. Jentene skulle ha satt opp teltet.
  9. Ministeren skulle kommentere saken.
  10. Skolen skulle løse problemet.
  11. Hun skulle ha betalt regningene i går.
  12. Håndverkerne skulle ha reparert gulvet.
  13. Lærerne skulle sende oppgavene.
  14. Musikeren skulle ha gitt en beskjed til restauranten.
  15. Dyrlegen skulle ha undersøkt hesten.
  16. De ansatte hadde spist opp all maten.
  17. Studentene hadde krevd mer tid på eksamen.
  18. Soldatene skal ha gjennomført en militæraksjon.
  19. De pårørende skal ha bedt om en ny redegjørelse.
  20. Beboerne skal ha lagt fram et krav for styret.

Predikativ

Predikativ er et ledd som skildrer, karakteriserer eller identifiserer subjektet. Det er en slags identitet eller forbindelse mellom subjektet og predikativet. Hvis predikativet inneholder et adjektiv, må det ha samme kjønn og tall som subjektet. (Predikativ står aldri i bestemt form.)

Bøyning med predikativ:“Vanlig” adjektivbøyning:
Klimaet i Norge er kaldt.et kaldt klima, det/dette kalde klimaet, kalde klimaer/klima, de kalde klimaene
Vinden er sur. Bilen er dyr.en sur vind, den sure vinden, sure vinder, de sure vindene
Sola er god.ei god sol, den gode sola/solen, gode soler, de gode solene
Somrene i Norge er milde.en mild sommer, den milde sommeren, milde somre, de milde somrene
Han ble glad.en glad mann, den glade mannen, glade menn, de glade mennene
Håret ble blått.et blått hår, det blå håret, mange blå hår, de blå hårene
Kaffen var kald.en kald kaffe, den kalde kaffen – –

De verbene som gir predikativ, er først og fremst være og bli. Men andre verb kan også gi predikativ. Det er for eksempel: hete, kalle, synes, virke, høres (i tillegg til noen andre verb).

  1. Han heter Karsten.
  2. Hun kalles for Mimmi. Hun heter egentlig Miriam. Mimmi er et kjælenavn / kallenavn.
  3. Situasjonen synes (virker / ser ut) vanskelig. Situasjonen ser vanskelig ut.
  4. Alt virker/er tøft.
  5. Han virker tøff.
  6. Dette høres morsomt ut. / dette er morsomt
  7. Latteren høres morsom ut.

I generelle uttalelser med subjektet i ubestemt form (entall eller flertall), står adjektivet i intetkjønnsformen.

  1. Grønnsaker er godt
  2. Frukt er sunt.
  3. Vinflasker i Norge er dyrt.
  4. Sitron er surt.

Men:

  1. Grønnsakene er gode.
  2. Vinflaskene i Norge er dyre.
  3. Frukten er god.
  4. Sitronen er sur.
  • Når subjektet står i bestemt form (entall eller flertall), bøyes adjektivet etter formen på subjektet: Godteriene er usunne.
  • Når subjektet står i ubestemt form (entall eller flertall), bøyes adjektivet i intetkjønnsformen: Godteri er usunt. / Sitron er surt.
  • Merk: Dette skjer bare når vi tenker på subjektet (grønnsaker, frukt, vinflasker, godteri) som en ubestemt mengde – og ikke på hver enkelt del i mengden. Vi må nemlig si:
  • Mennesker er rare.
  • Vi sier ikke: * Mennesker er rart.
  • I setningen Mennesker er rare tenker man på det enkelte mennesket, og ikke på mennesker som en ubestemt mengde. Når man sier Sitroner er surt. tenker man på at alle sitroner er like (de er sure). Når man sier Mennesker er rare tenker man at de er rare på hver sin måte.

Hva er riktig? Er begge deler riktige?

  1. Tomatene er stekt. / Tomatene er stekte.
  2. Klærne er brukt. / Klærne er brukte.
  3. Foreldrene er skilt. / Foreldrene er skilte.
  4. Varene er betalt. / Varene er betalte.

Stekt / brukt / skilt / betalt er predikativ – og ordene kommer fra verb. Vanligvis er altså partisipper ubøyd (selv om subjektet (varene, klærne) står i flertall).

Flere eksempler på predikativ

  • Å være:
  • Treet er hogget. Trærne er hogget.
  • Stolen er brukt. Koppene er brukt.
  • Men: Koppene er nye (fordi nye ikke er partisipp).
  • Å bli:
  • Hun ble operert. De ble operert.
  • Huset ble malt. Husene ble malt.
  • Men: De ble berømte (fordi berømte ikke er partisipp).
  • Å se … ut:
  • Bilen ser brukt ut. Bilene ser brukt ut.
  • Men: De ser syke ut (fordi syke ikke er partisipp).
  • Å høres … ut:
  • Musikken høres redigert ut. / Det høres ut som om sangene er redigert.
  • Men: De høres slitne ut (fordi slitne ikke er partisipp).
  • Å virke:
  • Bildene virker manipulert.
  • Men: Menneskene virker glade (fordi glade ikke er partisipp).
  • Å føle (seg):
  • De følte seg lurt.
  • Men: De følte seg friske (fordi friske ikke er partisipp).
  • Å kjennes:
  • Ansiktet hans kjennes nybarbert. / Ansiktene kjennes nybarbert.
  • Men: Trappene kjennes glatte (fordi glatte ikke er partisipp).
  • Å synes:
  • Saken synes løst. / Sakene synes løst. /
  • Men: Oppgavene synes vanskelige (fordi vanskelige ikke er partisipp).
  • Å stå:
  • Fakturaen står som betalt. / Fakturaene står som betalt.
  • Men: Huset stod klart til bruk. / Rommene stod klare til bruk. / Syklene står klare til bruk (fordi klar ikke er partisipp).

Grammatikk

Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb

Konjunksjoner

Konjunksjoner står imellom to helsetninger:

og / både – og / enten – eller / verken – eller

eller

men

for

Subjunksjoner

Dette er underordningsord som innleder leddsetninger:

at

bare

der

dersom

dess + komparativ

desto + komparativ

enda

etter at

etter som

ettersom

for at

fordi

fra

før

hva

hva enn

hva slags

hvem

hvem enn

hvilken/hvilket/hvilke

hvis

hvor

hvor enn

hvordan

hvorfor

hvorvidt

i fall

i tilfelle

idet

innen

inntil

jo + komparativ

likesom

med mindre

mens

når

om

om – enn

om – så

på grunn av at

selv om

siden

skjønt

slik at

som

som om

så at

så framt / såframt / så fremt / såfremt

så lenge som

så ofte som

så snart som

til

til tross for at

uaktet

Setningsadverb

Her er mange av de vanligste setningsadverbene – med eksempler på bruk:

absolutt

aldri

alltid

bare

definitivt

dessverre

faktisk

gjerne

heldigvis

heller

ikke

jevnlig

jo

kanskje

lykkeligvis

muligens

neppe

nok

nødvendigvis

ofte

også

sannsynligvis

sikkert

sjelden

skikkelig

snart

uheldigvis

ulykkeligvis

vanligvis

normalt

vel

virkelig

visst

visstnok

Pronomen

Pronomen står istedenfor et annet ord i en setning. Vi har ulike typer pronomen. Her ser du en oversikt:

  • Personlige pronomen (subjektsform og objektsform)
  • Refleksive pronomen
  • Eiendomspronomen (som i dag kalles determinativer)
  • Ubestemt pronomen
  • Resiprokt pronomen
Personlige pron. subjektsformPersonlige pron. objektsformRefleksive pron.Eiendomspron.
jegmegmegmin, mi, mitt, mine
dudegdegdin, di, ditt, dine
hanhamseghans, sin, si, sitt, sine
hunhenneseghennes, sin, si, sitt sine
dendendens 
detdetdets 
viossossvår, vårt, våre
derederederederes
dedemsegderes, sin, si, sitt, sine

Ubestemt pronomen: Man, en, ens

Man kan bare være subjekt. En kan være både subjekt og objekt. Vi har også genitivsformen ens.

Eksempler:

Man/En (subjekt) kan gjøre det som man/en vil (subjekt).

Man/En (subjekt) tar en (objekt) på ordet når man/en (subjekt) gjør det andre sier at man/en (subjekt) skal.

Man/En (subjekt) må alltid gjøre det som ens lærer (subjekt) sier. (*mans eksisterer ikke.)

Man og en betyr altså det samme. Du kan velge selv hva du vil bruke når disse ordene er subjektet i setningen. Men man er bare subjektsform. En er både subjektsform og objektsform. Her er noen eksempler på dette:

  1. Man/en kan bestemme selv hva man/en vil gjøre (subjektsform)
  2. Det er ens eget liv (genitivsform av en)
  3. Rektoren gir en muligheten til å bestemme selv (objektsform)
  4. Man/en kan ikke gjøre hva man/en vil på denne skolen (subjektsform)

Det går altså an å bruke en hele tiden – og glemme man. (Men man er et frekvent ord, så du vil nok automatisk bruke man likevel.)

Det kan bli komisk om vi bruker en for mye:

En må være to når en skal få gode resultater.

Det er viktig å ha variasjon, og ikke bruke man/en for ofte. Man kan for eksempel variere med disse ordene: du, vi, de, folk, folk flest, noen, enkelte, en del, mange, flere, mesteparten av, flesteparten av, de fleste. Her er noen eksempler:

Folk kan velge selv.

I Norge føler de at de har det greit.
I Norge har vi satset på fiskeoppdrett.

Mesteparten av de oppmøtte, var kvinner.

Flesteparten av studentene meldte avbud.

Resiprokt pronomen: hverandre

Bruk av hverandre krever vanligvis et subjekt i flertall / et forhold mellom to eller flere:

De ser på hverandre.

Guttene går fra hverandre.

Noen ganger kan vi også bruke hverandre når det er entallsord med flertallsbetydning:

Personalet synes det er hyggelig å snakke med hverandre.

Hele verden går med mistanke mot hverandre.

Men vi må være forsiktig med dette. Det kan fort bli feil. Det er tryggest å ha subjektet i flertall. Dette blir feil:

Stortinget gikk fra hverandre. (Vi vet at det er flere mennesker på Stortinget, men det passer likevel ikke å si dette.)

Men vi kan si dette:

Stolen gikk fra hverandre. (Her er det lettere å se for seg at en stol blir delt i flere biter.)

Balanse mellom setninger

Når vi skal koble sammen to eller flere setninger, er det viktig at man vet hvilke verbtider det er som kan kombineres med hverandre. Det er viktig å ha balanse mellom setningene når det gjelder verbtidene. Når man starter en setning i presens (eller med hjelpeverbet i presens), skal man fortsette setningen i presens (eller med hjelpeverbet i presens). Når man starter en setning i preteritum (eller med hjelpeverbet i preteritum), skal man fortsette setningen i preteritum (eller med hjelpeverbet i preteritum). Her kan du se hvilke verbtider som kan kombineres med hverandre – for å få balanse i setninger.

Setning 1Setning 2
Presens / hjelpeverbet i presensPresens /hjelpeverbet i presens
presens: ringer perfektum: har ringt 1. futurum: skal ringe 2. futurum: skal ha ringtpresens: ringer perfektum: har ringt 1. futurum: skal ringe 2. futurum: skal ha ringt
Setning 1Setning 2
Preteritum / hjelpeverbet i preteritumPreteritum / hjelpeverbet i preteritum
preteritum pluskvamperfektum 1. kondisjonalis 2. kondisjonalispreteritum pluskvamperfektum 1. kondisjonalis 2. kondisjonalis

Vi må passe på å ha denne verbtidsbalansen mellom setningene i flere ulike sammenhenger. Her er eksempel på de viktigste tilfellene:

  • I utsagnssetninger (med noen unntak)
  • I en fortelling som finner sted innenfor et bestemt tidsrom (med noen unntak)
  • I hypotetiske setninger (med noen unntak)

For å få kontroll på temaet om «balanse mellom setninger» er det viktig at du også forstår hvordan verbtidene brukes på ulike måter. Dette henger sammen.

Her er verbtidene og verbformene:

å spiseinfinitivverbform
spiserpresensverbtid
spistepreteritumverbtid
har spistperfektumverbtid
hadde spistpluskvamperfektumverbtid
skal spise1. futurumverbtid
skal ha spist2. futurumverbtid
skulle spise1. kondisjonalisverbtid
skulle ha spist2. kondisjonalisverbtid
spisendepresens partisippverbform
spistperfektum partisippverbform

Liste med ordfamilier

VerbSubstantivAdjektivPartisipp (brukt som adj.)
advareadvarsel advarende
aktivisereaktivitetaktivaktiviserende
aktivere  aktivert; aktiverende
anerkjenneanerkjennelse anerkjent; anerkjennende
antaantakelseantakelig 
anvendeanvendelseanvendelig 
arbeidearbeid; arbeiderarbeidsomarbeidende
avgjøreavgjørelse avgjort; avgjørende
avhengeavhengighetavhengig 
avliveavlivning avlivet
avsløreavsløring avslørt; avslørende
barberebarbering; barberer barbert; barberende
befolkebefolkning befolket
begynnebegynnelse begynnende
behagebehagbehagelig 
beherskebeherskelse behersket
bekymrebekymringbekymringsfullbekymret
beskrivebeskrivelse beskrivende
beskyttebeskyttelse; beskytter beskyttende
bestemmebestemmelse bestemt; bestemmende
betegnebetegnelse betegnende
betybetydningbetydningsfull 
bevegebevegelse; bevegerbevegeligbeveget; bevegelig
blomstreblomst blomstret; blomstrende
brennebrann brennende
brukebruk; brukerbrukbar; brukeligbrukt
brakebråk; bråkmaker; bråkebøttebråkete 
bebønn bedt; bedende
dekkedekning dekket; dekkende
deltadeltaker; deltakelse deltakende
diktedikterdikteriskdiktet; diktende
drikkedrikkdrikkfeldig; drikkbar; drikkelig 
drømmedrøm; drømmer drømt; drømmende
døpedåp døpt
endreendring endret
engasjereengasjement engasjert; engasjerende
fantaserefantasifantastisk; fantasifullfantaserende
fascinerefascinasjon fascinert
feilefeilfeilaktig; feilfeilet; feilende
filosoferefilosofi; filosof filosoferende
flette (m/f)flette flettet
fly (n)fly flygende
flyt (m)flyte flytende
focus (n)fokusere fokusert; fokuserende
forbannelse (m)forbanne forbannende; forbannet
forbedring (m/f)forbedre forbedret
forberedelse (m)forberede forberedende; forberedt
forenkling /m/f)forenkle forenklet; forenklende
forferdelse (m)forferdeforferdelig;forferdet
forklaring (m/f)forklare(u)forklarligforklarende; forklart
forlengelse (m)forlenge forlenget; forlengende
forståelse (m)forståforståelig; forståelsesfullforstått
forsvar (n)forsvareforsvarligforsvarende; forsvart
forsøk (n)forsøkeforsøksvisforsøkende; forsøkt
fortelling (m/f)fortelle fortellende; fortalt
fortvilelse (m)fortvile fortvilet
forventning (m/f)forventeforventningsfullforventet
fred (m)fredeforedeligfredet
frigjøring (m/f)frigjøre frigjørende; frigjort
fristelse (m)friste fristet; fristende
frykt (m)fryktefryktelig; fryktsomfryktet; fryktende
funksjon (m)fungere fungerende
fyll (n); fyll (m/f)fyllefullfylt
følelse (m)følefølsom; følbarfølt
gjentakelse (m)gjenta gjentakende; gjentatt
glede (m)gledegledelig; glad 
godkjennelse (m)godkjenne godkjent
grunnlag (n)grunnlegge grunnleggende
hjelp (m/f)hjelpehjelpsomhjelpende
hopp (n); hopper (m)hoppe hoppende
hykleri (n); hykler (m)hyklehyklerskhyklende
hyllest (m)hylle hyllende; hyllet
håp (n)håpehåpefull 
inkludering (m/f)inkludere inkludert; inkluderende
innledning (m/f)innlede innledende; innledet
innledning (m/f)innledeInnledende
   
   
inspirasjon (m)inspirereinspirert; inspirerende
interesse (m)interessereinteressant; interessert
iver (m)ivreivrig
jubel (m)jublejublende; jublet
kommunikasjon (m)kommuniserekommunikativ; kommuniserende; kommunisert
konkretisering (m)konkretiserekonkret; konkretisert
krav (n)krevekrevende
kristendom (m)kristnekristen; kristnet
kritikk (m)kritiserekritisk; kritiserende; kritisert
kvalifikasjon (m)kvalifiserekvalifisert; kvalifiserende
ledelse (m)ledeledende
lek (m)lekelekende
lengsel (m)lengtelengtende; lengselsfull
lesning (m/f)leselesende; leselig
letthet (m/f)lettelett
lidelse (m)lidelidende
liv (n)levelivlig; levende; levd
lykke (m/f)lykkeslykkelig
læring (m/f)lærelærerik; lært
løfte (n)lovelovende
løgn (m/f)lyveløgnaktig
mangel (m)manglemanglende; mangelfull
militær (n)militariseremilitær
mishandling (m)mishandlemishandlet
mistanke (m)mistenkemistenkelig; mistenksom; mistenkt
motivasjon (m)motiveremotivert; motiverende
nasjon (m)nasjonaliserenasjonal
observasjon (m)observereobservant; observerende; observert
opplevelse (m)oppleveopplevelsesrik
opplysning (m/f)opplyseopplysende; opplyst
overbevisning (m/f)overbeviseoverbevist; overbevisende
praksis (m)praktiserepraktisk
press (n)pressepressende; presset
produksjon (m)produsereproduktiv; produserende; produsert
provokasjon (m)provosereprovosert; provoserende
påstand (m)påståpåståelig; påstått
påvirkning (m/f)påvirkepåvirket; påvirkelig
realisering (m/f)realisererealistisk; realisert
referanse (m)referererefererende; referert
refleksjon (m)reflekterereflekterende; reflektert
regjering (m/f)regjereregjerende
regulering (m)regulereregulert; regulerende
repetisjon (m)repetererepeterende; repetitiv; repetert
respekt (m)respektererespektert
risiko (m)risikererisikofylt; risikabelt
samling (m/f)samlesamlende; samlet
sammenligning (m/f)sammenlignesammenlignende; sammenlignet
sang (m)syngesyngende
sikkerhet (m/f)sikresikker; sikret
sjenanse (m)sjeneresjenert; sjenerende
skildring (m/f)skildreskildrende
skrik (n)skrikeskrikende
skuffelse (m)skuffeskuffet; skuffende
skyld (m/f)skyldeskyldig
slitasje (m)slitesliten; slitt
sprang (n)springespringende
spørsmål (n)spørrespørrende
stigning (m/f)stigestigende
stimuli (m)stimulerestimulerende
strev (n)strevestrevsom; strevende
struktur (m)strukturerestrukturert; strukturerende
studie (n), student (m)studerestuderende; studert
støtte (m/f)støttestøttende
sult (m)sultesulten
svik (n)sviktesviktet; svikefull
symbol (n)symboliseresymbolsk
system (n)systematiseresystematisk
sår (n)såresåret; sårende; sårt
takk (m/f)takketakknemlig
tall (n)telletellelig; tellende; tellbar
tanke (m)tenketenkelig; tankefull; tenksom; tenkt
tap (n)tapetapende; tapt
tilfredsstillelse (m)tilfredsstilletilfredsstillende
tilgivelse (m)tilgitilgivende
toleranse (m)tolereretolerant; tolerert
trang (m)trengetrengende
trening (m/f)trenetrent
trivsel (m)trivestrivelig
trussel (m)truetruet; truende
trygghet (m/f)tryggetrygg
tvang (m)tvingetvingende
tvil (m)tviletvilsom; tvilende
understrekning (m/f)understrekeunderstreket
undersøkelse (m/f)undersøkeundersøkende; undersøkt
utdannelse (m)utdanneutdannet; utdannende
utfordring (m/f)utfordreutfordrende
uttalelse (m), uttale (m)uttaleuttalende; uttalt
utvikling (m/f)utvikleutviklende; utviklet
utøvelse (m)utøveutøvende
variasjon (m)varierevariert; varierende
veiledning (m/f)veiledeveiledende
vekst (m)voksevoksende
vridning (m/f)vrivridd
ødeleggelse (m)ødeleggeødeleggende; ødelagt
økning (m/f)økeøkende; økt
økonomi (m)økonomisereøkonomisk
ønske (n)ønskeønskelig; ønskende; ønsket
åpning (m/f)åpneåpen; åpnet