Chan Chan – verdens største by i leire
Når man reiser til Peru, kan man virkelig oppdage et uendelig antall steder – både kjente og mindre kjente. Disse stedene kan være mystiske og ha sine skjulte historier. Man blir lett overveldet av det man kan møte på sin vei i Peru som oppsøkende turist. Machu Picchu er det mest kjente arkeologiske komplekset, men det finnes et vell av andre fantastiske, historiske steder – og et av disse er Chan Chan! La oss dra sammen for å oppleve verdens største og best bevarte by laget av leire! I stedets historiske ruiner og sinnrike konstruksjoner skjuler det seg et stort antall fortalte – og ikke fortalte – historier om den fascinerende chimú-kulturen. Man kan finne et endeløst antall detaljer som hver og en rommer en historie, en skjebne, død, tradisjoner, seire og tap – og sterke vitnesbyrd om levd liv.
Chan Chan var en by som ble bygget i tiden mellom 1000 og 1476 (e.Kr.). Chan Chan utgjorde faktisk et av de aller største prekolombianske byanleggene i Sør-Amerika, og byen hadde status som hovedstad i kongedømmet Chimú. Chan Chan var også navnet på en stat som inkluderte områder fra Lima og opp til den tropiske delen av Ecuador. Chan Chan var med andre ord et veldig stort og omfangsrikt imperium. I motsetning til de europeiske byene som vokste fram i sammenheng med den industrielle revolusjonen, utviklet de andinske byene seg slik Chan Chan gjorde. Chan Chan var således det fremste eksempelet på byutvikling. Byens framvekst var knyttet til religiøse seremonier, administrative sentre, militære innhegninger og produksjon av håndverk. Byen er anerkjent som et verdensarvsted av UNESCO. Chan Chan framviser blant annet noen av de mest fremragende arkeologiske levningene i Peru, og på mange måter er stedet fortsatt en stor gåte for forskerne. Andre store funn på lik linje med Chan Chan er Pachacamac, Wari og Sacsayhuamán. (Sacsayhuamán skal vi besøke når vi er i Cuzco.)
I en europeisk sammenheng er det mange som kjenner til inkariket og inkaindianerne. Chimú-folket, mocheindianerne og mochicaene er kanskje mindre kjent for mange av oss. Når man imidlertid vil bli kjent med Peru – er det vesentlig å lære mer om disse indianerne og folkeslagene. Muligens vil mange bli overrasket over den enorme innflytelsen disse folkene hadde – og fremdeles har – på det peruanske samfunnet. Chimúriket var en av de største statsdannelsene man hadde før inkatiden i Peru. Man kan si at chimúenes rike var en forløper for inka-riket, og chimú-folket utgjorde den siste, selvstendige indianergruppa før Chan Chan ble erobret av inkaene i årene 1465 til 1470.
Det falne riket før chimú-tiden var Tihuanaco. Tihaunaco-riket falt omkring år 1000. Chimú-riket vokste fram etter at Tihuanaco-imperiet falt. Chimúrikets sentrum var nettopp Chan Chan. Chan Chan er et veldig spennende sted, og det er lett å la seg overvelde av historiens sus. Chimú-folket var kjent for å være dyktige byplanleggere. De var arkitekter og gode kunsthåndverkere. De laget mye svart keramikk, og denne finner man i mange museer som vi også vil besøke. Kjennere og arkeologer oppfatter gjerne denne keramikken som av dårligere kvalitet enn den mochica-folket laget. Chimúfolket utmerket seg imidlertid innenfor tekstilkunst og metallhåndverk – og deres arbeid innen denne typen håndverk er av like høy kvalitet som det beste i god Andes-tradisjon.
Språket som chimú-folket snakket, var mochica – men nå er dette språket dessverre utdødd. Opphavet til språket er også usikkert. Språket mochica (også kalt yunga) ble anvendt i nord-Peru helt til utpå 1800-tallet. Av de spanske conquistadorene ble mochica regnet som det vanlige språket i området – sidestilt med quechua og aymara (brukt i høylandet). Mochenes språk anses for å være et språkisolat. Dette er altså et språk der man ikke har klart å påvise slektskap med noe annet språk i verden. Mochene utviklet aldri noe skriftsystem for språket sitt, men noen mener at mochene benyttet en form for knuteskrift (quipu på spansk) når man skulle bokføre hendelser. Moche-kulturen (eller mochica-kulturen) dominerte Stillehavskysten i Nord-Peru i tiden mellom 100-700 e.Kr. På den samme tiden dominerte nazca-kulturen i sør. (Se for øvrig tidslinjen over siviliasjonene og de viktigste hendelsene her.)
Chan Chan var i sin tid en veldig stor by. Man tror at byen kanskje hadde opptil 40 000 innbyggere. Når man i dag besøker området, kan man overvære et område som dekker over 18 kvadratkilometer. Før inkluderte byen ti store deler eller kvarterer. Kvarterene var rektangulære i sin form, og rundt kvarterene var det reist yttermurer på opptil ni meters høyde. Murene var laget av soltørket leire – og når vi besøker byen vil det være lett å forstå hvorfor Chan Chan er en av verdens største og best bevarte by av leire.
Innenfor kvarterene til bymurene finnes det rester av oppbevaringssteder, hus, gravplasser og tempelplattformer. Noen steder finner man ulike utsmykninger og freskomalerier. Man finner også rester av terrasseformede tempelhøyder eller plattformer (huacas på spansk). Utgravninger i nyere tid har brakt for dagen store mengder keramikk, gull, sølv og kobber. På slutten av 1500-tallet fant spanjolene gull i gravene til en verdi av over 300 millioner kroner.
La oss sammen oppsøke Amerikas største by laget i leire! La oss finne tilbake til historiens puls og rytme – og kjenne tyngden av historien og vår egen letthet som mennesker på denne underlige planeten vår …
