C1-C2: Tabita fra skogene

Vokabular i Tabita fra skogene

Kapittel 1: Et plutselig gløtt i skogen

En morgen i august stod Knut og Jofrid opp før solen hadde kastet sine første stråler over åskammen.
De hadde bestemt seg for å dra ut i grålysningen.
Søyen deres hadde fått tre fine, friske lamunger noen måneder tidligere.
Lamungen måtte finnes så sant råd var.
I sitt stille sinn fryktet begge to at det var ulven som hadde vært på ferde.
Inntil det motsatte var bevist, ville de tro at lamungen bare hadde forvillet seg bort fra moren sin.
Knut og Jofrid hadde holdt sammen i tykt og tynt siden ungdomsdagene.
Det eneste de hadde i denne verden fylt av mare og uro, var hverandre.
Selv regnet de seg for et fullgodt ektepar å være.
Deres høyeste ønske var å ha en skokk med unger rundt seg.
Savnet var sårt, og det tæret på både krefter og mot.
Solens første stråler bredte seg gradvis utover dalsøkket.
Jofrid satt på sengebriksen i den vesle stua.

Døra stod på gløtt – og de skarpe lysstrimene som snek seg inn gjennom dørsprekken, fikk henne til å myse med øynene og trekke på smilebåndet.
Måtte denne dagen bli god. = 1. kond. uttrykker ønske
Måtte rettferdighet og nåde bli dem til del i rikt monn.
Knut treiv til seg sekken.
En brødleiv, noen grønnsaker, et par epler og litt hylleblomstvann hadde de med som niste for dagen.

De ville speide konstant etter lys saueull.
Taktfast og trutt vandret de gjennom skogen.
De hoppet over myrhull og vasset barfot gjennom sildrende bekkefar.
De kavet seg over blåbærlyng og tyttebærtuer.

De skrapet seg opp på kvist og kvast.

Andpustne og svette nærmet de seg lysningen de så som sitt endemål for dagens reise.

Det kan se ut til at vi har fått oss en bomtur, Jofrid.
Ordløs og betuttet så hun rundt seg utover engene.
Sjansene deres til å finne lamungen var i ferd med å ebbe ut.
Jofrid gomlet i seg maten mens hun hikstet og snufset.
Hun nappet heftig i kappen til Knut og utstøtte noen uklare lyder fra strupen.
Hun støttet seg til stammene og famlet seg framover i den dunkle skogen.
Han klarte ikke å skjelne om barnet var en gutt eller ei jente.
I løpet av noen få, uvirkelige minutter i en het skumringstime i august, ble skjebnen til disse to beseglet.
En indre flom av følelser ble forløst hos den sterke, tålmodige mannen.
Den trauste Knut kunne vanligvis styre seg for de mest vidløftige fortolkninger og hentydninger, både når det gjaldt Bibelens under og mirakler og skogens tusser og troll, men han tenkte at et mer treffende navn enn Tabita neppe kunne finnes for dette vakre, allerede høyt elskede jentebarnet – jenta som kom til dem fra de dype skogene.

2 Tabita fra skogene

Det daglige kavet for å få endene til å møtes og munnene til å mettes, føltes nå mer som en evig lek, og ikke som et tungt åk.De onde tungenes lyd ville ikke avta i styrke.
Eide ikke folk skam i livet?
Hadde hun muligens en eller annen underlig, godt skjult skavank?
Man trengte ingen spåkone for å kunne slå fast at det ville gå gjetord om henne både fjernt og nært.
Blyge og beskjedne forsøkte de å vifte bort de overveldende følelsene med små håndsveip.
De tenkte at de måtte være både småtussete og nærmest fortrollet begge to.
Bare vent, merk mine ord, tro du meg, sa folk i munnen på hverandre med skadefro, bedrevitende blikk.
Knut og Jofrid kjente naturligvis godt til det onde, avskyelige folkesnakket.
De kunne ikke dy seg for å avsløre hva de hadde hørt om deres datter.
Paret visste derfor alt om bygdefolkets nesegruse beundring – og de fordømmende holdningene.
De nektet å la seg vippe av pinnen.
De aktet ikke å la sladderen få innvirkning på livet deres på gården.
De var fylt av en dyp lykke, til tross for slit, strev og trange kår.
Det var hennes inntreden i deres liv som liksom hadde åpnet himmelens sluser og gjort det mulig for dem å bli kjødelige foreldre til fire barn.
Hun hadde et usedvanlig godt tekke med alle slags folk.
Noen mente at dette var et tegn på innsyn, visdom og kløkt.

Ordforklaringer

åskam (m) = høydedrag på en ås; den spisse kanten på toppen av en ås
grålysning (m/f) = dagens første lys
søye (m/f) = voksen hunnsau
så sant råd var = om man bare kunne
i sitt stille sinn = tanker man tenker uten å fortelle høyt om det
være på ferde = være i aktivitet – og gjøre noe galt
forville (v1) seg bort = miste retningen
holde sammen i tykt og tynt = være sammen i gode og onde dager
mare (m/f) = vanskelighet; noe som trykker og er vanskelig
regne seg for = anse
fullgod (adj.) = god nok
skokk (m) = stor flokk
tære (v1, v2) = slite på
dalsøkk (n) = langt søkk i terrenget (søkk = noe som går nedover)
sengebriks (m)
stå på gløtt = stå litt åpen
lysstrime (m) = stripe med lys
myse (v2) med øynene = knipe øynene sammen
trekke på smilebåndet = smile
måtte denne dagen bli god = vi håper dette blir en god dag
bli til del i rikt monn = få i stor grad
trive (ureg.) til seg = trekke til seg
brødleiv (m) = brødbit
hylleblomstvann (n) = saft fra hylleblomst
speide (v1) = undersøke med øynene; holde utkikk
trutt (adj.) = utholdende; som ikke gir seg
myrhull (n) = hull i en myr (med gjørme)
vasse (v1) = gå i vann til leggene / knærne
barfot (adj.) = utan sko og strømper
sildrende (adj.) = som renner med en fin, lav lyd
bekkefar (n) = grop / renne / spor der en elv har rent (eller renner)
kave (v1) = streve; gjøre bevegelser som ikke er til noen nytte
tue (m/f) = rund haug i skogen
skrape (v1) seg opp = få små / litt store sår på huden
kvist og kvast = greiner og blomster
lysning (m/f) = åpent og lyst sted i skogen (der sola får slippe til gjennom trær og greiner)
bomtur (m) = mislykket tur
betuttet (adj.) = forfjamset; forvirret
ebbe (v1) ut = ta gradvis slutt; svinne
gomle (v1) i seg = tygge (mye)
hikste (v1) = lyd som kommer når man gråter (eller ler veldig mye)
nappe (v1) = rykke til seg
heftig (her: adv.) = intens
kappe (m) = vidt ytterplagg (ofte uten ermer)
utstøte (v2) = plutselig gi fra seg en lyd
strupe (m) = forreste del av halsen
famle (v1) = lete for å finne noe med hendene
dunkel (adj.) = halvmørk
skjelne (v1) = se forskjell på
skumringstime (m) = den timen da mørket faller på
skjebnen blir beseglet = livsløpet blir bestemt
forløse (v2) = bli født; få til å komme; frigjøre
traust (adj.) = pålitelig; solid
styre (v2) seg for = kunne klare å si nei til uten problemer
vidløftig (adj.) = komplisert; innviklet
tusse (m) = underjordisk vesen
treffende (adj.) = passende; slående
neppe (adv.) = sannsynligvis ikke
få endene til å møtes = klare å betale alt som skal betales
åk (n) = belastning; avlangt stykke tre til å ha over skuldrene for å bære vann
onde tunger = sladder
avta (ureg.) i styrke = bli redusert i styrke; bli svakere
eide ikke folk skam i livet? = forstod ikke folk hva man kunne gjøre og hva man ikke kunne gjøre?
skavank (m) = lyte; mangel (på kroppen)
spåkone (m/f) = dame som kan se inn i framtiden / forutse hva som kommer til å skje
gå gjetord om = som det sies positive ting om
blyg (adj.) = tilbakeholden; sjenert
vifte (v1) bort med et håndsveip = ignorere; ikke lytte til noe
småtussete / tussete (adj.) = litt gal; ufornuftig
fortrollet (adj.) = forhekset (noe magisk har skjedd)
skadefro (adj.) = som gleder seg over at andre skader seg
avskyelig (adj.) = som vekker avsky (avsky = sterk motvilje)
de kunne ikke dy (v4) seg for = de klarte ikke å la det være
nesegrus beundring (m/f) = total beundring
fordømmende (adj.) = som man kritiserer og ser ned på (jf.: fordømmende holdninger = holdninger der man viser at man ikke respekterer andre)
ikke la seg vippe av pinnen = ikke la seg sette ut av spill
akte (v1) = ha til hensikt
trange kår (n) = vanskelig økonomisk situasjon
inntreden (m) = det å tre (komme) inn et sted
sluse (m/f) = luke / åpning (som det kan strømme vann gjennom)
kjødelig (adj.) = som har en biologisk avstamning
ha godt tekke med = god evne til å få noen til å like en
kløkt (m) = skarpsinn; oppfinnsomhet