Hodepine 

Medisin-overforbruk-hodepine (MOH): 

En av bivirkningene ved Ibux og Paracet er hodepine. Ca. 2-3 % av befolkningen har MOH, og denne typen hodepine er dessverre stadig mer vanlig. MOH melder seg oftere hos kvinner enn menn, men MOH forekommer dessverre også hos unge. 

Spenningshodepine: 

Spenningshodepine er en svært vanlig form for hodepine. Denne typen smerte oppleves ofte som klemmende, trykkende eller pressende verk. Den lokaliseres til panne, isse eller øverste del av nakken eller bakhodet. Den melder seg ofte på begge sider av hodet. Noen opplever svimmelhet ved spenningshodepine. Denne typen hodepine oppstår gjerne i perioder med mye stress, lite søvn, tanngnissing eller belastning av kroppen over lang tid. 

Nakkehodepine: 

Smertene kommer oftest fra nakken. Smertene sitter i bakhodet og stråler mot tinningen eller øynene. Som oftest kommer den ensidig. Man kan også kjenne smerte ut i skulder eller arm på samme side. I tillegg kan man kjenne nakkesmerte som blir verre når man beveger nakken. Noen kjenner også svimmelhet. Smerten er ofte konstant, og den kommer i anfall. Hos noen kan nakkehodepine vedvare i over tre døgn. 

Anstrengelseshodepine: 

Denne typen hodepine oppstår som oftest på begge sider av hodet. Den framtrer som en bankende hodepine, men den er kortvarig. Den varer kun i den perioden man anstrenger seg. Den oppstår ved økt trykk innenfor hodeskallen ved fysisk anstrengelse. 

Migrene: 

Migrene begynner vagt, men så blir den en pulserende, skarp og kraftig hodepine. Den er ofte ensidig. Den kan vare fra noen få timer og opptil flere dager. Migrenen er lokalisert i nakken, bak ørene og omkring eller bak det ene øyet. Enkelte opplever også synsforstyrrelser og balanseproblemer ved migrene. Luktesansen kan hos noen bli forsterket før selve hodepinen slår til. Under anfallene kan mange oppleve kvalme og oppkast. Migrenen kan hos noen bli trigget fram gjennom spenninger i muskler, stress, lite søvn og spesielle typer mat som for eksempel sjokolade, sitrus og rødvin. Den forverrer seg ofte ved bevegelser eller anstrengelse. For mange er det til hjelp å hvile på et mørkt og stille rom. Noen opplever varselsymptomer like før et anfall. Dette kalles «aura». Aura kan for eksempel være at man får synsfeltutfall eller at man ser blinkende lys. Noen kan også få øresus, nummenhet i kroppen eller få talevansker.