Skal barn sove i mageleie eller på ryggen? 

Det er viktig at medisinske miljøer trekker konklusjoner basert på et solid faglig grunnlag. Om forskere handler i flokk uten et slikt grunnlag, kan det gå riktig galt. Her vil vi gå det tidligere rådet om at barn burde sove i mageleie, nærmere etter i sømmene.  

På 1960-tallet fikk helsevesenet i den vestlige verden gjennomslag for en endring av praksis i barnepleien og i rådgivningen til mødre. Ifølge ny, offentlig rådgivning skulle spedbarn legges i mageleie når de skulle sove. Det var den amerikanske barnelegen Benjamin Spock (1903–98) som var opphavsmannen til dette rådet. Han ble sett på som en talsperson for små barn, og hans fagfeller festet en enorm tillit til ham og hans vurderinger. Spock sin påstand var at ryggleie var risikabelt, for han mente at barna kunne oppleve kvelning ved oppkast.  

I dag stiller man seg uforstående til det faktum at helsevesenet så raskt stilte seg bak Spock sin mening, tatt i betraktning at hans råd var udokumentert og dermed ikke i tråd med vitenskapelige normer. I årene som fulgte etter dette rådet opplevde man en skyhøy økning i forekomsten av krybbedød. Dessverre tok det hele 20-30 år før man øynet en sammenheng mellom den endrede praksisen og det høye antallet døde spedbarn. I disse årene døde nesten 1000 spedbarn en forklarlig og plutselig uventet død. Sett under ett i Vesten var tallet på barn som døde av krybbedød muligens høyere enn 60 000. Dette illustrerer med all tydelighet at et samlet medisinsk fagmiljø kan komme til helt gale konklusjoner. Man følger andre rundt seg blindt og tror på tesene – til tross for at den faglige dokumentasjonen faktisk mangler.  

Etter at man oppdaget risikoen ved å la barnet ligge på magen, innførte man en kampanje i Norge hvor man la vekt på å få fram at en baby må legges på ryggen når den skal sove. Etter denne kampanjen falt antall krybbedødsfall fra 2,3 per 1000 spedbarn til 0,6 spedbarn per 1000 barn. I dag er krybbedød uvanlig, og det forekommer sjelden etter at barnet er eldre enn seks måneder. Krybbedød gir ingen varselsignaler i forkant. Døden kan inntreffe når barnet sover i sengen sin eller når det ligger i foreldrenes armer. Barnet som dør plutselig, gjør de ofte uten tegn på smerte eller stress. Man finner vanligvis aldri årsaken til krybbedød, og foreldre som opplever dette blir dypt fortvilet. Det er viktig at man ikke klandrer seg selv og at man får god faglig oppfølging i slike situasjoner.