Problemer på fødeavdelingen i Kristiansand  

Jordmor Tone Gaudestad har publisert et innlegg på Facebook. I innlegget lar hun folk få vite om en frykt hun lenge har valgt å ikke snakke høyt om. Nå

verken kan eller vil jordmoren Tone tie lenger. Hun vil fortelle om de vanskelige arbeidsforholdene på fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansand. Bakgrunnen for at hun ikke lenger vil kamuflere problemene, er at løsningen de har ventet på, likevel ikke blir noe av. Helsepersonellet på sykehuset har holdt ut fordi de har blitt forespeilet å få et nytt bygg. Men det viser seg nå at det er svært vanskelig å gjennomføre byggeplanene – blant annet på grunn av økonomi. 

Tilstanden på fødeavdelingen er prekær, og i manges øyne er dette bygget kondemnabelt. På legenes arbeidsrom er det hengt opp en pøs i taket i forsøk på å hindre at det skal dryppe vann ned på gulvet. Det har vært lekkasje fra taket over lang tid, og det drypper kontinuerlig ned i bøtta. Tone frykter for at hun en dag, idet hun løper hastig av gårde med et spedbarn som trenger akutt hjelp, skal komme til å gli på gulvet. I tillegg til at taket er lekk, er det problemer med ventilasjonen. Vannet i springen blir heller ikke varmt, og det renner ut vann fra dusjen og ut på fødestua. De ansatte må legge håndklær på gulvet for å tørke opp. Når hun skal trille pasientsenger til operasjonsbordet, må hun trille sengene i oppoverbakke. Nylig kom det også kloakk opp i veggen på poliklinikken som er rett under fødestua. Lenge har Tone tidd stille om den vanskelige arbeidssituasjonen. Hun har vært taus av hensyn til pasientene og fordi hun ville være lojal mot arbeidsgiveren. De var jo lovet et nytt og flott bygg på sikt. Men nå har altså kontrabeskjeden om det nye bygget kommet: Det blir ikke noe nytt bygg likevel. Man har fremmet behovet for flere nye akuttbygg i Kristiansand, men nå framgår det at byggingen blir for dyr. Den totale prisen beløper seg på omkring 2 milliarder kroner. Det er sykehuset selv som må finansiere et nybygg, og sykehuset kan ikke bære utgifter til mer enn 1 milliard kroner. Skuffelsen som meldte seg hos Tone og de ansatte da de fikk høre dette, var enorm. Nå har også overlege ved Kvinneklinikken, Marte Ween-Velken, valgt å snakke om disse utfordringene. Hun sier at det er vanskelig å vite hva som er det korrekte å gjøre. På den ene siden vil de vise hvordan de har det, mens de på den andre siden ikke ønsker å skremme pasientene. De gravide kvinnene har jo tross alt ikke noe valg: De må komme til dem for å føde. Hun er opptatt av at pasientene fortjener å komme til et sykehus med verdige forhold. Tone sier at hun føler seg litt sviktet av de som er over henne i systemet. Hun har vært lojal og dekket over feil og mangler – for å gi brukerne en så god følelse som mulig av sykehuset. Men nå blir det ikke noe nytt bygg likevel. Hvordan blir framtiden for fødeavdelingen i Kristiansand nå? 

For noen kan det kanskje framstå som overraskende at vi, i den rike velferdsstaten Norge, sliter med slike problemer. Men slike historier hører med til virkeligheten. Denne situasjonen reiser også et etisk dilemma. Skal man som helsepersonell forsøke å dekke over den vanskelige virkeligheten for å beskytte pasientene? De vordende mødrene har nok av ting å tenke på fra før – om de ikke i tillegg skal bekymre seg for fasilitetene og sikkerheten på sykehuset. Eller skal man fortelle om sakenes tilstand og protestere høylytt – i håp om at politikerne forstår at det nå er alvor og begeret er fullt. Man kan ikke være bekjent av å tilby helsepersonell og pasienter slike uverdige forhold. Noe må skje på det politiske planet. Er det noen med ansvar og makt som kommer til å ta skjeen i en annen hånd? 

Vokabularliste 

føde: (v2): sette til verden 

bli født: Hun ble født for tjuefem år siden. 

er født: Jeg er født og oppvokst på Sørlandet 

Han er ikke født i går: Han er smart og våken. 

føde (m/f): mat 

vordende mødre (m/f): kommende / blivende mødre 

innlegg (n): uttalelse i en debatt 

la (lar – lot – har latt): tillate; gi lov til 

tie (v4): være stille; ikke snakke 

kamuflere (v2): gjemme; skjule 

det blir ikke noe av: det skjer ikke likevel 

bli forespeilet: inngi falske forhåpninger 

prekær (adj.): vanskelig 

pøs (m): bøtte 

lekkasje (m): når det kommer vann ut der det ikke skal komme ut vann, har man en lekkasje 

hastig (adj.): rask 

lekk (adj.): som lekker; som ikke er tett 

spring (m): vannrør med tappekran 

kloakk (m): avløpssystem (rørsystem) for avføring og urin 

på sikt: med tiden; etter en stund 

kontrabeskjed (m): beskjed som sier det motsatte av det man først fikk beskjed om 

fremme (v1) behov for: peke på / sette søkelys på at det finnes et behov for noe 

framgå (ureg.): vise seg 

beløpe (ureg.) seg på: komme opp i (når det gjelder penger / hvor mye noe koster totalt) 

verdig (adj.): respektabel 

føle (v2) seg sviktet av: føle at noen ikke har holdt løftet man ga 

dekke (v1) over: skjule 

begeret er fullt: det er slutt på tålmodigheten 

dette kan vi ikke være bekjent av: dette kan vi ikke akseptere 

ta skjeen i en annen hånd: forandre seg 

11. Filleristing 

Hvert år blir flere små barn alvorlig skadet på grunn av filleristing. «Filleristing» innebærer at foreldre mister besinnelsen og rister barnet kraftig. På norske fødeavdelinger gis det svært mangelfull informasjon om hva filleristing innebærer og hva det kan føre til. Når barnet skriker mye, blir foreldre gjerne desperate. Noen får kanskje lyst til å «stramme opp babyen litt», og riste barnet litt skikkelig. Gråt er den viktigste årsaken til at spedbarn utsettes for vold. Men hodet på et nyfødt barn er ganske tungt, og musklene er svakt utviklet. En nyfødt baby tåler ikke å bli ristet. Barnet kan få blødninger i både hodet og øyne, og det kan bli alvorlig skadet. I verste fall kan babyen dø av å bli ristet. Det er viktig å roe ned barnet sitt med forsiktig byssing, melk og kanskje en smokk.  

Ifølge Helsedirektoratet gis det kun sporadisk informasjon om faren ved å filleriste spedbarn. Selv om bare noen sekunder med risting kan føre til dødsfall, finnes det i dag ingen nasjonale retningslinjer for å informere nybakte foreldre om filleristing. Jordmødrene har en lang sjekkliste for hva de skal gå gjennom i sine samtaler med foreldrene, men filleristing står ikke nevnt på denne lista.  

Hvert år kommer det 10-15 barn til ulike sykehus med karakteristiske blødninger i hodet og øynene. En tredjedel av disse barna dør, og en tredjedel får varige, alvorlige hjerneskader. Flere foreldre har de siste årene blitt dømt til fengsel for å ha drept barna sine gjennom filleristing. Tidligere i år ble en far dømt til 12 års fengsel av Høyesterett for å ha drept sin ti uker gamle sønn ved filleristing. I en høyesterettsdom fra 2017 – hvor en far ble dømt til sju års fengsel for å ha filleristet datteren sin – uttalte Høyesterett følgende: «Karakteristisk for ristesakene er at skaden skjer på få sekunder. Det skyldes frustrasjon hos tiltalte. Gjerningspersonen har ofte ikke noe ønske om å skade barnet, og i noen tilfeller skjønner gjerningspersonen ikke hvor farlig det er med slik filleristing». 

I Norge har Stine Sofies Stiftelse i mange år arbeidet med å forebygge filleristing gjennom sitt informasjonsprogram til nybakte foreldre. I 2018 sendte de ut over 52.000 brosjyrer til 210 helsestasjoner og 15 fødeavdelinger over hele landet – til frivillig bruk. Deres brosjyre kan være en god inngang til en samtale om vold mot barn.  

Vokabularliste 

miste (v1) besinnelsen: 

Hva betyr disse ordene? 

fille (m/f): 

gå i filler: 

et kraftig barn: 

å riste barnet kraftig: 

å stramme noen opp: 

å stramme inn: 

musklene er svakt utviklet: 

å uttale (v2): 

uttalelse (m): 

uttale (m): 

Ordfamilie: 

å dømme (v2): 

blødning (m/f):  

Fortellinger 

Ikke pappa 

Terje og Astrid – og deres fire voksne sønner – er nå samlet i det store, vakre huset deres på Vestlandet. Fra det høye stuevinduet deres kan de skue utover hele fjorden som i dag ligger nesten blikkstille. Nå er det midtsommer, og dette er et av årets høydepunkt. Hele familiener omsider samlet. Minstegutten og attpåklatten Vetle går på folkehøyskole i Valdres. Eldstemann Frode er gründer og daglig leder for et konsulentfirma i Bergen. Tvillingene Rune og Geir er bosatt i Oslo. Geir jobber som eiendomsmegler i et av Oslos største og mest prestisjetunge meglerhus. Tvillingbroren Rune har ennå ikke fullført studiene. Han strøk på eksamen forrige gang for tre år siden, og etter det har han ikke gjort nye forsøk på å ta eksamen. De siste årene har han gått på NAV for å kunne finansiere livets opphold. 

Rune står nå i et hjørne for seg selv og ser mot resten av familien som sammen beundrer havutsikten og skåler i champagne. Det klirrer i glassene og alle smiler strålende mot hverandre. Rune skotter mot sin tvillingbror. Geir har på seg en elegant og uformell sommerdress.  Av utseende er de to like som to dråper vann. Begge har rødt, stritt, kortklippet hår. De har fregner i ansiktet og lik kroppsbygning. Men der stopper de fleste likheter mellom dem. Helt fra de var små, hadde Geir vært den sterkeste av dem. Det var alltid Geir som kom hjem med pokaler i friidrettsstevner de var på, mens Rune kom hjem tomhendt. Geir kunne vise fram fantastiske vitnemål hver sommer, mens Rune sa han hadde mistet vitnemålet i elva eller glemt det på skolen. Geir fikk kjærester og jentene stod i kø for å være sammen med ham, mens Rune satt på rommet sitt og spilte Play Station. Geir fikk sommerjobber fra han var 16 år, og han klarte å spare penger til sin framtidige utdannelse. Rune følte seg trøtt og uopplagt, og han fikk vondt i ryggen allerede som 17-åring. Han fikk aldri noen sommerjobb, og han hadde heller aldri fått noen annen jobb siden. Hvordan kunne to tvillinger være så ulike? De flyttet begge to til Oslo da de var 19 år. Etter tre år på BI gikk Geir rett ut i jobb – med høy inntekt og gode betingelser. Han klarte å ta en master ved siden av jobben, og etter et par år klarte han også å kjøpe sin første leilighet – med litt hjelp fra faren. Rune på sin side ble til slutt kastet ut av studenthybelen fordi han ikke klarte å bestå sine eksamener. Etter mye mas og venting, fikk han til slutt leie en kommunal bolig via NAV. Han er arbeidsløs på det tredje året nå. Til høsten skal han begynne i praksis på et trykkeri, men Rune er bekymret for hvordan det skal gå. Han har fått stadig mer vondt i ryggen i det siste – og i tillegg har han hatt en del migreneanfall. Aller helst ville Rune bo hjemme hos faren og moren, men han vet godt at det ikke går an. Han er jo en voksen mann. Han må klare seg selv. Skaffe seg et liv. Han burde også treffe ei dame og tenke på å stifte familie. Men alt dette føles helt i det blå. Han klarer jo så vidt å lage middag til seg selv hver dag. Hvordan skulle han ha energi til å trøste unger om natta, kjøre dem til barnehagen tidlig om morgenen og skaffe penger til alt det små barn trenger? Nei, dette må nok vente. Nå var det bare godt å være hjemme igjen hos mamma og pappa. Han vil spørre faren om han kan bli her i sommer. Han ser på sin far. Gode pappa, tenker Rune, og smiler for seg selv. Han bestemmer seg for å gå bort til gruppa. Han elsker sin far. Andre mennesker snakker nedlatende til ham fordi han ikke får ting til i livet. De ler av ham bak hans rygg. De sier han må skaffe seg et liv. Han må skjerpe seg. Bli til noe. Han kan jo ikke leve på NAV resten av livet. Rune vet at de har rett. Men han vet ikke hvorfor han ikke klarer ting bedre. Det har aldri vært lett for Rune. Men når livet har vært vanskelig, ja, nesten håpløst, har faren stått der med et smil. Når Rune sier til faren at han føler han ikke duger til noe, sier faren at ting faller på plass etter hvert. Når Rune innrømmer at han føler seg dum i forhold til de flinke brødrene, sier faren at Rune har en helt spesiell plass i hjertet hans. Han minner ham på at livet ikke er en konkurranse – men en prosess. Hans far Terje har mørkt hår, men i det siste har håret hans grånet ganske kraftig. Rune stiller seg nå ved siden av faren som har satt seg ned i en av de store lenestolene. Virker han kanskje litt sliten? Vanligvis er faren alltid full av vitser og latter – med et blikk for at alle har det bra. Nå sitter han i stolen og ser tomt framfor seg. Glasset med champagne står halvtomt på gulvet ved siden av stolen. Nå ser Rune at blikket hans flakker litt merkelig. Plutselig strammer kroppen hans seg. Han tar seg til brystet. Ansiktet hans blir rødt, og han blir svært kortpustet. Ingen av de andre later til å legge merke til dette, for de er opptatt med å fylle på mer champagne i glassene. Det blir Rune som må rope det ut. 

– Hei, se på pappa! Hva er det som skjer med pappa? Jeg tror han har det vondt! 

Alle snur seg i det samme. Nå er det helt åpenbart at det er noe som er galt. 

– Ring ambulansen med en gang, sier Geir til Frode, og Frode slår nummeret  

like etter. Heldigvis kommer han raskt gjennom. Frode klarer å holde hodet kaldt.  

Han forteller at faren er kortpustet, at han tar seg til brystet og klager på smerter på den venstre siden. Så sier Frode at en ambulanse vil være på stedet om 6-7 minutter – og at det kan være mistanke om hjerteinfarkt … I mellomtiden må de

bare sørge for at faren er så rolig som mulig og at han sitter behagelig. 

Alt skjer så fort. Ambulansen er på pletten etter kun få minutter. Ambulansepersonellet løfter Terje over på en båre, og før Rune får sukk for seg ser han faren ligge blek og urørlig i et hvitt, ubehagelig lampelys inne i ambulansen. Det er, som alltid, Geir og Frode som er de handlingsdyktige. Rune blir dyttet inn i en av bilene. Nå er hele familien på vei inn mot sykehuset bak ambulansen. Hva vil skje nå? Rune kjenner angsten krype oppover ryggraden og feste seg som et kaldt punkt i nakken. Han klarer nesten ikke å røre på seg. Han klarer bare å tenke: «Ikke pappa, ikke pappa …» Pappa Terje er det mest solide holdepunktet Rune har i sitt liv. Hva er hans liv uten faren? Rune vet godt at folk kan komme fra hjerteinfarkt med livet i behold, men han er også fullt klar over at det er livstruende. 

På sykehuset blir de henvist til et lite rom. Der må de sitte og vente. Det ligger noen druer og noen kjeks på en tallerken. De kan ta kaffe og te om de ønsker det. Men Rune klarer ikke å ta til seg noe som helst. Hva vil skje med hans far? Hva hender nå? Er faren i live? Hvorfor er det ingen som informerer dem om noe som helst? Har faren store smerter? Må han opereres? Kan det hende han er død uten at noen har gitt dem beskjed? Tankene tårner seg opp i Rune. Et liv uten faren er utenkelig. Han kan ikke makte tanken. Faren betyr alt for ham. Livet vil rase uten faren. Uten faren kan han ikke ta nye steg i livet. Rune blir slått av en tanke: Han ante ikke at han hadde et så sterkt avhengighetsforhold til faren. Samtidig er det en annen tanke som sniker seg inn: Har han vært egoistisk? Har han kun tenkt på hva faren kan gjøre for ham? Hva har egentlig han gjort selv for sin far i det siste? Hvorfor fikk faren hjerteinfarkt? Har han hatt masse bekymringer? Er det ting han ikke har fortalt dem? Er det ham selv som har skapt bekymringer hos faren? Rune river seg i håret. Han rammes av selvbebreidelse. Hvorfor har han ikke vært flinkere til å tenke på at livet kan være vanskelig – også for en så god og omsorgsfull far som Terje? Hva slags sønn har han egentlig vært? Har han skapt noe annet enn bekymringer og kaos? De energiske brødrene hans er jo alltid til glede. De fikser alt det han ikke fikser. Nå kjenner Rune at det nesten gjør vondt å puste. Alle disse nye, fryktelige tankene river og sliter i ham. Hastig forlater han rommet de fikk beskjed om å sitte på. Han tar til å vandre raskt fram og tilbake i korridoren. Plutselige lyder oppstår. Ting velter. Er det han som er årsaken til dette? To sykepleiere småløper bak ham. De sier at han skal stoppe. Rune stopper ikke. Han løper raskere enn dem. Det kommer flere lyder og smell. Men så svartner det for Rune. Han merker at han faller tungt mot det glatte, grønne golvbelegget under det grelle lampelyset, men så husker han ikke mer.  

Han våkner opp i en seng. Brødrene står rundt ham. Geir tar ham i hånda. Frode ser på ham med et rolig blikk, og Vetle står og smiler.  

• Alt har gått bra med far. Han har hatt et lite hjerteinfarkt, men far er stabil og  

legene sier at dette kommer til å gå bra. 

Rune kjenner gråten presse på. Her ligger han som en annen idiot. Hva hadde skjedd med ham? Hvorfor hadde han falt om på den måten? Han får ikke fram et ord. Lettelsen strømmer gjennom ham, men samtidig kan han kjenne vekten av alt det han følte før han segnet om og besvimte. Noen ganger blir det rett og slett for mange følelser. Frykten for at faren kunne dø fra ham helt plutselig, hadde satt i gang et skred av tanker. De tre vellykkede brødrene har nå sine blikk rettet mot ham samtidig. Hva må de vel tro om ham? Nok en gang er det ham som skaper problemene – og igjen er det ham som ikke klarer å ta det nødvendige ansvaret … De flinke brødrene ordner opp i alt, mens han blir liggende som pasient. Rune blir taus. Han lukker øynene. Det brenner bak øyelokkene. Hendene skjelver. Dette handler jo ikke om ham. Men nå gjør det altså det likevel … Så hører han stemmen til Geir. 

– Rune, vi vet at du har hatt det vanskelig. Vi forstår at det ikke alltid er lett for deg. Nå har det skjedd mange ting samtidig, og pappa er i fokus nå. Men vi ser jo at vi også har en del andre ting vi kanskje burde snakke litt om. Vi er jo glad i deg … 

Nå skyter også Frode inn et par ord. 

– Kanskje ser du på oss som perfekte mennesker – men du må vite at vi alle har våre ting å streve med. Jeg holdt på å bli skilt i fjor sommer – og jeg ble så fortvilet at jeg nesten ville ta livet mitt. Det har jeg ikke fortalt til noen før nå. Rune, vi strever alle med vårt. Ikke glem det. Vi er alle glad i deg – og i pappa. Vi er en familie … 

Nå er det Vetle sin tur, og hans stemme er nå gråtkvalt. 

– Rune, du er min storebror. Jeg har alltid sett opp til deg. Du har verdens nydeligste smil, og du er den flinkeste jeg kjenner til å lage seljefløyter. Det er alltid du som fisker den største fisken. Du får alle til å le med de dummeste vitsene, og din store kjærlighet og omsorg for pappa smitter over på oss alle. Du får oss til å huske på hva som er viktig i livet. Det er ikke penger og karriere – men det at vi er glade i hverandre.  

Nå triller tårene uten stans nedover kinnene på Rune. Han klarer også å åpne øynene – men han er fortsatt stille. Alt er for mye, men nå er det glede han kjenner. Er det virkelig nok å være slik han er? Er det ok at man ikke «får til» alt her i livet? Det gjelder å huske på hva som er viktig. Det som er viktig er at man har hverandre – og at man får være en familie.  

Nå kan de fire brødrene snart få gå samlet inn til sin far. De holder rundt hverandre. Alle har grått litt og gitt hverandre en klem. Sykdom gir av og til livet en stans. Av og til trenger man å gi livet en liten pause – for at andre følelser og tanker kan få plass …   

Vokabularliste 

Oppgaver om ordstilling 

1. Lag riktig ordstilling 

1. (utvikles – stadig – det) _________ nye løsninger innenfor helsevesenet. (vi – imidlertid – synes) ____________ det er vanskelig å forholde oss til en robot istedenfor at (møter – vi) ________ en lege av kjøtt og blod. 

2. (fikk – han – midlertidig – stilling – en – heldigvis) ___________ ved Rikshospitalet. Det var noe (han – som – for – ble – kjempeglad) ____________. 

3. (imidlertid – trives – godt – ikke – han – så) ___________ der. Hva (skyldes – det – kan – egentlig) ___________? 

4. Hvordan (helsevesenet – møte – vil – egentlig) __________ framtidens utfordringer? 

5. Jeg lurer på hvordan (vil – møte – egentlig – helsevesenet) ___________ framtidens utfordringer. 

6. Jo større grad av menneskelig samhandling (har – man) _________, jo (føler – pasienten – tryggere – seg – faktisk) ___________. 

7. Desto mer (fokuserer – på – man – egentlig) ___________ på det menneskelige aspektet, jo (pasienten – bedre – seg – føler – faktisk) ___________. 

8. Han trives ikke på jobb i det hele tatt. (han – følgelig – vil – ta – et valg – draststisk) ______________________________________________________: Han vil si opp jobben. 

Husk:  Vi kan kombinere jo, dess og desto slik vi vil når vi lager slike setninger: Jo/Dess/ Desto mer han spiser, jo/dess/desto tykkere blir han. Den første setningen er alltid en leddsetning, og disse adverbene kommer sammen med komparativ: jo mer/dess finere/desto bedre.
Husk:  Imidlertid er et adverb og betyr likevel; til tross for at Midlertidig er et adjektiv og betyr som gjelder for kortere tid; foreløpig
Husk:  Vi skal ikke skrive *kjempe glad – men: kjempeglad.
Husk: Det skal ikke være spørsmålstegn i en indirekte setning med spørreord: Hun lurer på hvordan han har det. Men her er det spørsmålstegn: Hvordan har han det?

4 Bøy ordene og sett inn ordene som mangler. 

1. Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

1. Ny undersøkelse _______________ at de som allerede ___________ smittet av den engelske varianten, rapporterer __________ flere (symptom) _______________ enn de som har _________ opprinnelige koronaviruset. 

2. _________ jeg lysømfintlighet? ________ jeg lysømfintlig? 

3. Når jeg gikk ut _________ våren og det var (skarp – lys) ___________, følte jeg på at lyset var (skarp) __________. (skarp – lys) _________________________ gjorde meg ør. 

4. Noen ganger kunne jeg føle et plutselig (stikk) __________ i øyet som svei og det _________ tårer.  

5. Hånda mi (sovne) ___________ ofte når jeg (sove) __________. 

6. Jeg har en (doven) ___________ følelse i hendene. Hendene er liksom (nummen) _____________. 

7. Jeg __________ ofte lemus i det venstre (øye) ___________ nå for tiden. 

8. Behandlingen ___________ betennelsen ____________ i sjakk. 

9. Legen sier at alkohol bør (unngå) ____________.  

10. Det er en (sterk) ____________ økende forekomst av (skabb) ____________ i Norge. 

11. Det har vært en tredobling i antallet (diagnostisert) __________________ tilfeller av skabb fra 2012 til 2018. 

12. Skabb finnes _______ alle aldersgrupper, men oftest hos unge (voksen) ___________ i alderen 15-29 år. 

13. Skabb, eller scabies, er en hudsykdom som er (forårsake) _____________ av (midd) _____________ Sarcoptes scabiei.  

14. Ordet scabies ___________ fra det latinske verbet scabere som ____________ «å klø», eller «å skrape».  

15. I (sjelden) ___________ tilfeller kan midden finnes _______ store mengder. Dette kalles skorpeskabb eller (norsk) __________ skabb. 

16. Hunnmidden graver seg inn i det øverste laget av huden og forårsaker en sterk (kløe) ___________ og tydelige (utslett) ____________.  

17. Pasienten sier: «_________ klør». Derfor klør jeg __________. 

18. Pasienten sier: «__________ stikker og __________ svir». Derfor vil jeg _________ på en lindrende krem.  

19. Bedre (kvalitet) ____________ og pasientsikkerhet _________ sentralt i (regjering) ______________ politikk for å utvikle (pasient) ______________ helsetjeneste.  

20. Pasientene skal være (sikker) ____________ på at tjenestene virker. 

21. De må føle ____________ tjenestene er trygge og at de ___________ godt sammen når de er avhengig _________ helsehjelp. 

22. Helsetjenesten skal (videreutvikle) _____________ slik at pasienter og (bruker) _____________ i større ___________ får (oppleve) _____________ å få trygg og god (helsehjelp) ________.  

23. Kvalitetsmålinger og pasienterfaringer må brukes (aktiv) _____________ i utformingen av tjenestetilbudet og i (systematisk) _____________ forbedringsarbeidet.  

24. (regjering) _____________ Solberg legger frem (årlig) _____________ meldinger til Stortinget om (kvalitet) _____________ og pasientsikkerhet.  

25. Meldingen vektlegger at bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal (sikre) ____________ gjennom å utvikle (pasient) _____________ helsetjeneste.  

26. Forskrift _____ kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (tre) _____________ i (kraft) ___________ 1. januar 2017.  

27. Den slår tydelig ___________ at det er toppledelsen som __________ ansvaret for at virksomheten (planlegge) _____________ og (gjennomføre) ______________.  

Vokabularliste 

lysømfintlighet (m/f): sensibilitet for lys; for følsom når det gjelder lys 

svi – svir – sved/svei – har svidd: når man har en brennende følelse i huden, sier vi at «det svir» 

doven (adj.): uten kraft 

lemus (m): (ofte uforklarlige) muskelrykninger (gjerne ved et av øynene) 

forekomst (m): noe som finnes / inntreffer / skjer (ofte om sykdommer), er en forekomst 

skabb (m): smittsom hudsykdom hos mennesker og dyr 

tilfelle (n): forekomst (om sykdommer) 

midd (m): edderkoppdyr 

skorpe (m/f): hardt lag på huden (av for eksempel tørket blod) 

utslett (n): betennelse / irritasjon i huden som klør og er ubehagelig 

lindrende (adj.): som demper, roer og gjør mildere  

Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

1. Vannkopper er (hudlidelse) _________ som forårsakes av et virus. Vannkopper er en av (barnesykdom) __________.  

2. Vannkopper regnes for å være (uskyldig – barnesykdom) _________. Barnesykdommene er: vannkopper, kikhoste, meslinger, kusma, røde hunder, skarlagensfeber, den fjerde barnesykdom og den femte barnesykdom. 

3. Vannkopper utvikler seg i løpet av noen timer til å bli væskefylte (blære) ______ eller (blemme) _________. 

4. Etter noen dager blir det (skorpe) ________ på (blemme) ________. 

5. (inkubasjonstid) __________ er ________ 10 til 20 (dag) _______. Da bryter vannkoppene ________. Da har blærene også (sprekke) _________. 

6. Er vannkopper (ufarlig) _________? 

7. Bruk gjerne kløestillende (medisin) ___________. 

8. Han sliter med psykiske (lidelse) __________. Han har møtt (vegg) __________. 

9. Han føler at spiserøret er (hoven) ____________.  

10. Han har hatt mange (angstanfall) __________ i det siste. 

11. Har pasienten vært gjennom flere (utredning) ___________? 

12. Når man har isjias, kjenner man at _________ stråler ned til lår og (legg) ____________. 

13. Jeg kjenner (nummenhet) _________ i kroppen. Jeg er _________. 

14. Isjias er en vanlig diagnose som ofte er et resultat av at en skive i ryggen presser ___________ og irriterer en nerverot ________ ryggen. 

15. En nerverot er en bunt av (nervefiber) __________. 

16. Ved isjias er det kanskje nerver som _______ i (klem) ___________. 

17. Flått er et lite edderkoppdyr som lever av å suge (blod) __________ av mennesker og dyr. 

18. De fleste som blir _________ av flått, får ikke (flåttbåren) ___________ sykdommer. 

19. Noen får bare (mild) ________ sykdomsforløp, mens enkelte kan bli svært (syk) __________ av flåttbitt. 

20. Går man gjennom (fri) ________ terreng, øker sjansen for å bli (bite) ______. 

21. Det er lurt å få (resept) ________ på ulike (flåttmiddel) ___________ til hunden. 

22. Når man blør (neseblod) _________, bør man ikke legge hodet ___________. Da ____________ blodet ned i (svelg) ___________. Resultatet kan bli at man kaster ________. 

23. CRP måler hvor (kraftig) ___________ en infeksjon er, men CRP sier ingenting om ___________ infeksjonen sitter. 

24. CRP-verdiene blir raskt (lav) ___________ enn før etter hvert som infeksjonen går ___________.  

25. CRP kan hjelpe legene til å stille en _____________. 

Vokabularliste 

kikhoste (m): 

meslinger: 

kusma (m): 

røde hunder: 

skarlagensfeber (m): 

den fjerde barnesykdom: 

den femte barnesykdom:

Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

1. Pasienten mener hun burde (henvise) ______ til en spesialist. 

2. Pasienten frykter at hun (pådra seg) _________ av de mest (sjelden) _________ (sykdom) __________. 

3. Pasienten har flere (flassende – utslett) __________ i ansiktet.  

4. Smertene i (mageregion) __________ kom (akutt) ___________ hos pasienten. 

5. Fastlegen sier at hun har tatt alle (nødvendig – blodprøve) _________, og at det ikke er tegn til noe (gal) __________. 

6. Hun har hatt noen (periodevis – brystsmerte) ________. Hun har opplevd mye (smerte) ___________. 

7. Årsaken til (smerte) ___________ hun føler, er ikke (påvisbar) ________. 

8. Sykdommen ME (kjennetegne) _______ av (utmattelse) _______. 

9. ME (betegne) ________ som et (kronisk) _________ utmattelsessyndrom. 

10. Et «syndrom» er en samling (symptom) ____________ som tyder _________ en viss sykdom.  

11. Downs (syndrom) _______ skyldes en kromosomfeil.  

12. Et kromosom er bærer av menneskets (arveanlegg) _________. 

13. Arveanleggene er våre (gen) _____________. (gen) _____________ våre går i arv fra en generasjon til _________ neste.  

14. (bærer) ___________ av denne kromosomfeilen har en del felles (konstant – trekk) _________. 

15. Utmattelsen hos ME-pasienter (forverre) _________ av (mental) ________ og (fysisk) _______________ anstrengelse.  

16. Utmattelsen (lindre) ________________ ikke ved (hvile) _____________. 

17. Forverringen (forsinke) _________ ofte med flere timer. (reaksjon) _________ kommer ________ etterkant.  

18. Restitusjonstiden (forlenge) ________________. 

19. Det finnes ingen (enkel) _________ tester som stadfester ME. 

20. Barn og unge skal (utrede) __________ hos fastlegen. 

Vokabularliste 

henvise (v2): sende videre til behandling (et annet sted) 

pådra seg: bringe over seg; skaffe seg 

flassende (adj.): som løsner og faller av i flak (om hud) 

utslett (n): betennelse eller irritasjon i huden (i form av kviser, blærer, blemmer eller lignende) 

det er ikke tegn til: det er ikke spor til / varsel om 

påvisbar (adj.): som kan bevises eller dokumenteres 

utmattelse (m): når man er veldig sliten, opplever man utmattelse 

utmattelsessyndrom (n): et syndrom er en samling symptomer som tyder på en bestemt sykdom; når man har utmattelsessyndrom, har man mange ulike symptomer som tyder på at man har ME 

Om ME: Smerter i muskler og ledd, ulike former for hodepine. Svekket hukommelse, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt simultankapasitet, ordletingsproblemer, rask kognitiv trettbarhet, distraherbarhet, langsom informasjonsbearbeiding, dårlig korttidsminne (kognitive symptomer). 

arveanlegg (n): arveanleggene ligger i kromosomene (kromosomene bærer arveanleggene) 

gen (n): et gen er en del av et arveanlegg (som ligger i kromosomene) 

anstrengelse (m): slit; strev 

lindre (v1): gjøre noe mindre smertefullt; dempe; mildne; lette 

hvile (m): avslapning; ro 

forverring (m/f): utvikling til noe som er verre enn før 

restitusjonstid (m): tid man bruker for å bli frisk/god igjen 

utrede (v1): undersøke grundig 

Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

1. Mange pasienter har (forstyrret – døgnrytme) ___________. (forstyrret – døgnrytme) __________ de opplever, _________ ut over deres (livskvalitet) _______________. 

2. Pasienten klager _________ flere (øm – lymfeknute) __________.  

3. Lymfeknutene fungerer som kontrollpost for (immunforsvar) _________ vårt. 

4. Overlegen sier at (fortsatt – usikkert – det er) _________ hva (er – ME) ___________ og hvorfor (det – noen – får) ________. 

5. Asbergers (syndrom) ______ kalles noen ganger _____ høytfungerende (autisme) ________. 

6. En person med dette (syndrom) _______ kan fungere godt i (viss – sammenheng) __________, men mindre (god) __________ i (annen) __________ sammenhenger. 

7. (navn) ___________ på denne sykdommen stammer __________ den østerrikske barnelegen Hans Asberger. (beskrive – sykdommen) __________ på en systematisk måte ______ første gang av ham. 

8. Hvor (høy) ___________ (egentlig – være) _________ forekomsten _______ dette syndromet? 

9. Forekomsten er (anta) _______ å være ca. 0,03 % av (befolkning) ________. 

10. (arvelighet) __________ er den faktoren som antakeligvis har (stor) ___________ betydning ved autismeforstyrrelser. 

11. Barn med ASD er mindre interessert __________ «titt-titt, borte»-leker, og de har mindre interesse _________ å vise __________ ting. 

12. Barn med ASD kan lett bli (stresset) _________ hvis ting (flytte) ____________ på. 

13. Disse barna kan ha mindre ansiktsmimikk ________ (annen) ____________ barn. 

14. De ____________ kanskje humør veldig (rask) ____________. 

15. Mange mennesker med ASD er (usedvanlig – dyktig) ________ på noen (område) _____________. 

16. De kan være gode (underholder) _________, (kunstner) ____________ eller (musiker) _________. 

17. Melasma er (tilstand) _________ med (brun) ___________ flekker i (ansikt) __________. 

18. Det er først og _________ kvinner _________ rammes.  

19. Melasma gir økt (pigmentering) _______ i (ansikt) _________. Pigmenteringen (forsterke) _______________ av mye (sol) __________.  

20. Pigmenter er fargestoffer et menneske har i (blod) __________, (hår) ________ og (hud) ___________. 
21. Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

1. Melasma ________ oppleves kosmetisk skjemmende, men denne tilstanden er helt (ufarlig) __________. Derfor kalles det «en tilstand» og ikke (sykdom) ___________. 

2. (risiko) ___________ for å bli alvorlig (syk) __________ og dø _______ covid-19 varierer med (forskjellig) ____________ risikofaktorer. 

3. Hva er forskjellen _________ å dø AV covid-19 og å dø MED covid-19? 

4. Diabetes er en av __________ risikofaktorene, men diabetes slår ________ mye mindre _________ alderen. 

5. Hvis (blodsukker) ___________ er dårlig (regulere) _____________, (risikoen – øker – faktisk) ___________________________ for et alvorlig (forløp) ___________. 

6. Når man __________ kartlegge en risiko, er det store problemet ________ (ofte – opptrer sammen – risikofaktorer) ____________________________. 

7. Når man kartlegger noe, lager man en oversikt _________ noe.  

8. Når man lager _________ oversikt, prøver man å få et overblikk. Man vil se noe i et (stor) __________ perspektiv. 

9. Sykdommen opptrer _________ ulike former. = Sykdommer arter _______ på ulike måter. 

10. Han opptrer __________ Nationaltheatret. Han er skuespiller. 

11. Diabetes kan hemme (medfødt) _____________ immunforsvaret. 

12. Når en person blir (hemme) ____________, (hindre) ____________ personen i å utfolde seg (fri) _________ og utvikle _________ slik (ønsker – man) ________________________. 

13. Virus og bakterier er (hyppig) _____________ årsaken til (lungebetennelse) ______________________. 

14. Når (har – man – lungebetennelse) ________________________________, har man infeksjon i (lungevev) ____________. 

15. (nattesvette) _______________ er naturlig. Det er viktig (skille) _________ mellom (vanlig) __________ nattesvette og såkalt (uttalt) _________ nattesvette. 

16. Når (har – uttalt – man) _____________________ nattesvette, (dusje – må – man – midt på natten) ________________________ og _________ sengetøy. 

17. Vi sier at mennesker svetter. Men ost (svette – også – kan) _________________________. Vi sier også __________ trær (kvae – svetter) _____________. Kvae er en gul, seig væske som størkner i luft. 

18. Hvorfor er noen (legemiddel) _________________ reseptbelagte, mens andre er (reseptfri) _________________? 

19. Noen grunner til at (legemiddel) ______________ må hentes ______ _________ resept, er at de har en betydelig risiko for å forårsake (bivirkning) ________________.  

20. Det kommer langt (få) __________ (dose) _________ med (vaksine) ________ enn ventet fra Pfizer.  

21. FHI anbefaler at man går tilbake til 12 (uke) ____________ (intervall) ___________ mellom (dose) ___________ en og to. Nå er (intervall) ____________ på 9 (uke) _________. 

22. Det (åpne – for – opp – også) _____________________ at man kan kombinere Moderna og Pfizer i (vaksinasjon) _______________, sier (helseminister) ______________ Bent Høie. 

23. I (dag) ________ har to (million) ___________ (nordmann) ______________ fått sin første (vaksinedose) ___________________. 

24. FHI har falt ___________ på at det å få flest mulig (beskytte) ___________ så fort _______ mulig, er den aller (riktig) __________ (prioritering) _________. 

Sett inn ordene som mangler. Bøy ordene i parentes i riktig form. 

Vokabular knyttet til psykologi og mental helse. 

1. De er (utsette) _____________ for (somatisk) _________ sykdommer. 

2. Diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse _________ av til sammen sju (kriterium) _____________. 

3. Man må ___________ minst fire for å få diagnosen. 

4. Mange er (tilbakeholden) _____________ av frykt for (nedverdige) ____________ eller (latterliggjøre) _________________. 

5. Man ser på seg selv som (sosial) _____________ (udyktig) ___________. 

6. De føyer seg lett ___________ andres (vilje) _________. 

7. Aggresjonen (rette) ______________ innover. 

8. Det er vanskelig __________ dem å vite _________ de selv føler og ønsker. 

9. «Mentalisering» (definere) ____________ som evnen ________ å forstå adferd som et uttrykk ____________ egnes og andres (mental) __________ (tilstand) ___________. 

10. Svekket mentalisering kan også føre ________ en rekke feilkonklusjoner _________ andre. Det er typisk (tro) ___________ at andre ikke er interessert i ________. 

11. Det varierer dimensjonalt fra antagelser til skråsikkerhet ________ at andre tenker (negativ) __________ om en selv. 

12. Disse nevnte trekkene _____________ kun overflaten. 

13. En del pasienter føler en dyp (forakte seg selv) __________. 

14. De har en tendens til overtolking ____________ andres (adferd) _________. De tolker altså mer __________ i en situasjon enn det faktisk er grunnlag _________. 

15. Noen sier de ikke engang vet hvem (selv – de – er) _________________. 

16. Selvforakten kan avta ___________ (går – de) ______________ i behandling for å bli kjent med seg selv.  

17. Unnvikende personlighetsforstyrrelse (ofte – sammenligne) __________ med sosial angst eller sosial fobi. 

18. Fobi (definere) ________ som nevrotisk, tvangsmessig (angst) ____________ for visse (situasjon) ________________. 

19. Sosial angst (kjennetegne) ________ ved en intens frykt for (sosial – situasjon) _____________. 

20. Men pasienter med personlighetsforstyrrelse har en forstyrrelse som gjennomsyrer hele personligheten, langt __________ bare sosiale relasjoner. 

21. Pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse frykter (nær – relasjon) ___________. 

22. Hos en person med sosial angst vil (angst) ________ avta når de (kjenne) _________ med andre, mens for personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse vil angsten _____________. 

23. Jo (nær) ____________ (komme – de – faktisk) ____________________________ en annen person, desto (tung) _____________ vil en mulig avvisning (føle) _________. 

24. Jo (nær) ____________ (disse menneskene – komme – faktisk) ____________ en relasjon, desto (skummel) _____________ (bli – for dem – det – jo) _______________________________. 

25. Hvis de værer en kritisk holdning fra noen, er dette så (skummel) ______________ at (droppe – ut – ofte – de) ______________________________ og forsvinner. 

26. Ofte oppsøker disse personene (helsehjelp) _______________ for andre (plage) ____________, og det er først da (forstyrrelsen – oppdage) ____________________________. 

27. Etter et gjennombrudd med terapeuten (de – for eksempel – kan) _______________________ reagere med å ikke møte __________ til neste time. 

28. Positiv nysgjerrighet __________ terapeutens (side) ____________ er viktig. I beste (fall) ____________ smitter dette __________ på pasienten selv. 

29. Et problem med denne pasientgruppen er at pasientene sier ________ enige _______ terapeuten.  

30. Utad (virke – de) __________ uanstrengte og fine, ___________ de på innsiden (være – ikke) __________ i kontakt med følelsene sine i det hele tatt. 

31. Det kan være (vrien) __________ å sette mål for (terapiløp) ________________ med pasienter i denne gruppa.  

32. Målene som (sette) ___________, må komme fra pasienten ________. 

33. Hvis man bare får hjelp til å endre adferden, kan man utad virke ________ – men innad (ha det like vondt – man – kan) ____________. 

Substantiv og adjektiv 

1. Sett inn riktig form av substantivet 

1. en lege – enhver lege 

2. ekspert – en del ___________ 

3. barn – alle de ___________ 

4. tiltak – flere ___________ 

5. undersøkelse – noen av ___________ 

6. henvisning – den ene ___________ 

7. spiseforstyrrelse – flere av ___________ 

8. sykepleier – de ___________ 

9. løsning – en fin ___________ 

10. hjelper – noen ___________ 

11. oppgave – en av ___________ 

12. ringvirkning – mange ___________ 

13. sykehus – det lille ___________ 

14. tankevekker – flere av ___________ 

Skriv adjektivene og substantivene i riktig form 

ubest. form ent.	best. form ent.	ubest. form flert.	best. form flert.
et utsatt barn
en viktig debatt
en liten undersøkelse
en viktig studie
et nytt studium
et hardt press
et stabilt liv
et skjørt barn

Sett inn riktig form av adjektivene 

1. (svimmel) _______ (fortumlet) ______ og (ør) ____________ pasientene bad om litt mer av (virkningsfull) _______ medisinen de fikk på (blå) ___________ resept. 

2. På våren er det mange som føler seg (yr) ____ og (oppspilt) __________ i Norge. 

3. Noen av (kvalm) ______ barna begynte å kaste opp. Jesper var den som var (elendig) __________, men likevel var han den (stille) ___________ av dem alle sammen. Folks terskel for hva man tåler, er ofte svært (ulik) _____________. 

4. Luften var (kvelende / kvelt) ____________ og jeg følte meg (kvelende / kvelt) ________. 

5. (kraftig) ______________ smertene økte i styrke, og (hjelpeløs) ________ pasienten utstøtte noen (hes) __________, (hvesende) ______ skrik. Smertene virket (uutholdelig) ________.  

6. Først hadde pasienten (vag) __________ smerter, men så økte de på i styrke og kom i (voldsom) ______ tak. Etter hvert var smerten (pulserende) _____________ og (bankende) ______________. 

7. (konstant) _____________ smerter er (slitsom) ___________ smerter. Det er (slitsom) ________ å ha den typen (kronisk) ______________ smerter. 

8. Mange vil hvile på et (mørk) ______________ rom når man har (sterk) _________ migrene. 

9. Mange føler (skarp) ______________ smerter når man har migrene. (skarp) ___________ smerten kan vedvare i mange (smertefull) ____________ timer. 

10. Noen får migrene av (spesiell) _____________ typer mat. 

11. Noen symptomer er (plutselig) ________, mens andre er (episodisk) ______ og (anfallsvis) _____________. 

12. (plutselig)____________ svimling kan skyldes sykdom i likevektsorganet i (indre) ____________ øret. 

13. Noen ganger har man fått (akutt) _______ hjerneslag når man er (svimmel) ______________.  

14. Om det melder seg en (prikkende / prikket) _____ følelse i kroppen, bør man være på vakt. 

15. Liker du (prikket / prikkende) _________ kjolen jeg har på meg i dag?  

16. Hvorfor er huden din så (prikket / prikkende) ___________? Hvorfor har du en (prikkende / prikket) ____________ følelse i armen? 

17. De fikk mange (stikkete / stikkende) ________________ blikk den kvelden. 

18. Jeg har en (uggen) ____________ følelse i kroppen. (uggen) _____________ følelsen skyldes sannsynligvis at jeg brygger på noe. Jeg tror jeg har pådradd meg (årlig, stor) _______________ forkjølelsen. 

19. (ulmende) _______ sykdommen gjorde henne (matt) ___________ og (kraftløs) ___________. (sedvanlig) ________ energien hennes uteble fullstendig.  

20. Hun ble rammet av (tærende) ___________ sykdom. Muskelmassen var (svinnende) _______________, og dette gjorde henne veldig (skremt) ____________ og (sårbar) ___________. 

21. Hun hadde (flimrende) _______ blikk som følge av hodeskaden. 

22. Hva kunne være årsaken til (sviende) _____________ følelsen hun hadde i svelget?  

23. Når man får (ubehagelig) ________________ halsbrann og (sur) __________ oppstøt, skyldes det at (ringformet) _______________ muskelen øverst i magesekken ikke er lukket godt nok. 

Velg riktig alternativ 

Velg riktig alternativ. 

1. Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt.  

1. Anoreksi handler om å gå opp i vekt. 

2. Anorektikere drives av det å gå opp i vekt. 

3. Anorektikere vegrer seg for økende vekt. 

2. Anoreksi handler også om selvfølelse. 

1. Anoreksi handler også om eget selvbilde. 

2. Anoreksi handler også om selvgodhet. 

3. Anoreksi handler også om selvmedlidenhet. 

3. Mange anorektikere føler skam. 

1. Mange anorektikere føler seg flaue. 

2. Mange anorektikere føler vanære. 

3. Mange anorektikere føler det er pinlig. 

4. Mange anorektikere føler seg overvektige. 

1. Mange anorektikere føler seg runde og gode. 

2. Mange anorektikere føler seg lubne. 

3. Mange anorektikere føler seg fete. 

5. Når anorektikere sulter seg, kan de få en følelse av kontroll. 

1. Når anorektikere er sultne, kan de få en følelse av kontroll. 

2. Når anorektikere dropper et måltid, kan de få følelse av kontroll 

3. Når anorektikere unnlater å ta inn næring, kan de få en følelse av kontroll. 

6. Anoreksi kan føre til osteoporose. 

1. Anoreksi kan føre til beinskjørhet. 

2. Anoreksi kan føre til stive ledd. 

3. Anoreksi kan føre til hjertesvikt. 

7. Sykdommen går sjelden over av seg selv. 

1. Sykdommen kureres sjelden automatisk. 

2. Man blir ofte god uten behandling. 

3. Sykdommen er uhelbredelig. 

8. Anoreksi kan gi synsvansker. 

1. Anoreksi kan lede til nedsatt leseevne. 

2. Anoreksi kan lede til at man blir nærsynt. 

3. Anoreksi kan lede til at man blir svaksynt. 

9. Årsakene til spiseforstyrrelser er sammensatte. 

1. Årsakene til spiseforstyrrelser er kompliserte. 

2. Årsakene til spiseforstyrrelser er kartlagt og analysert. 

3. Årsakene til spiseforstyrrelser er vanskelige å identifisere. 

10. Spiseforstyrrelser blir sett på som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. 

1. Spiseforstyrrelser er arvelig og de forsterkes av miljøet man lever i. 

2. Spiseforstyrrelser oppstår gjennom dårlig påvirkning fra foreldre og et negativt miljø. 

3. Spiseforstyrrelser henger sammen med både familiesituasjonen og ens omgivelser. 

11. Store prestasjonskrav kan være utløsende faktor for sykdommen. 

1. Store krav om høy ytelse kan være utløsende faktor for sykdommen. 

2. Store krav om å presentere mye kan være utløsende faktor for sykdommen. 

3. Store krav om å være presentabel hele tiden kan være utløsende faktor for sykdommen. 

12. Endrede livsvilkår kan utløse sykdommen. 

1. Trange kår kan utløse sykdommen. 

2. Nye livsbetingelser kan utløse sykdommen.  

3. Usikre boforhold kan utløse sykdommen. 

13. Slankepress kan være en utløsende årsak til sykdommen. 

1. Ønsket om å være tynn kan være en utløsende årsak til sykdommen. 

2. Behovet for å være mager kan være en utløsende årsak til sykdommen. 

3. Påtrykk om å være slank kan være en utløsende årsak til sykdommen. 

Svar: 1c) – 2a) – 3b) – 4c) – 5c) – 6a)  – 7a) – 8b) – 9a) – 10c) – 11a) – 12b) – 13c)  

2. Velg riktig alternativ. 

1. Resultatene fra studien er lovende. 

1. Resultatene fra studien er enkle å tolke. 

2. Resultatene fra studien er løfterike. 

3. Resultatene fra studien er bundet opp av juridiske regler.  

2. En pilotstudie er … 

1. studier for å kunne manøvrere et fly. 

2. forskning som baserer seg på vitenskapelige dyreforsøk. 

3. utprøvning i liten skala av metoder man skal bruke i en større studie. 

3. Dyreforsøk er … 

1. utforskning av dyr. 

2. forsøk på å få dyr til å utføre handlinger som kan gi støtte for vitenskapelige hypoteser. 

3. ulovlig i Norge. 

4. Dyreforsøk er gjennomregulert i Norge. 

1. Lovene knyttet til dyreforsøk reguleres svært ofte. 

2. Lovene knyttet til dyreforsøk er uoversiktlige. 

3. Det er flere lover og forskrifter å forholde seg til når det gjelder dyreforsøk. 

5. Immundempende behandling er … 

1. forbudt i Norge. 

2. behandling som tar sikte på å hemme organismens immunreaksjoner. 

3. behandling som svekker immunforsvaret.  

6. Autoimmunitet er … 

1. den tilstanden som inntrer når immunsystemet beskytter oss. 

2. den tilstanden som inntrer når immunsystemet angriper kroppens normale vev. 

3. den tilstanden som inntreffer når immunsystemet fungerer optimalt. 

7. En som rammes av sykdommen kan i løpet av få dager utvikle tvangslidelser. 

1. En som rammes av sykdommen kan i løpet av få dager utvikle lidelser som oppstår fordi man har blitt utsatt for tvang. 

2. En som rammes av sykdommen kan i løpet av få dager utvikle tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe. 

3. En som rammes av sykdommen kan i løpet av få dager utvikle lystfølelser i forbindelse med tvang. 

8. Noen får endret personlighet som symptom på sykdommen. 

1. Noen utvikler andre egenskaper som symptom på sykdommen. 

2. Noen utvikler schizofreni som følge av sykdommen. 

3. Noen utvikler personlighetsforstyrrelser som symptom på sykdommen.  

9. Motorikk er …  

1. kroppens og musklenes evne til å yte sitt beste. 

2. kroppens og musklenes evne til å bevege seg. 

3. kroppens og musklenes evne til å reagere på impulser. 

10. Det blir spennende å se om resultatene fra testen holder mål. 

1. Det blir spennende å se om resultatene fra testen blir ferdige i tide. 

2. Det blir spennende å se om resultatene fra testen er gode nok. 

3. Det blir spennende å se om resultatene fra testen er oppnåelige. 

11. Konklusjonen blir eventuelt å avskrive Rituximab som legemiddel. 

1. Konklusjonen blir eventuelt å skrive ut Rituximab som legemiddel på resept. 

2. Konklusjonen blir eventuelt å unnlate å bruke Rituximab som legemiddel. 

3. Konklusjonen blir eventuelt å la Rituximab inngå som legemiddel. 

12. En ny sensor kan avdekke risikopasienter. 

1. En ny sensor kan bringe for dagen hvem som er risikopasienter. 

2. En ny sensor kan avsløre hvem som er risikopasienter. 

3. En ny sensor kan videreformidle hvem som er risikopasienter. 

13. Studien har kartlagt forekomst av hjerteinfarkt. 

1. Studien har kartlagt tilløp til hjerteinfarkt. 

2. Studien har kartlagt hvor mange tilfeller av hjerteinfarkt vi har i samfunnet. 

3. Studien har kartlagt hvordan hjerteinfarkt forløper. 

14. Dette muliggjør at flere kan overvåkes samtidig. 

1. Dette muliggjør at flere kan overvåkes i ett sett. 

2. Dette muliggjør at flere kan overvåkes på likt. 

3. Dette muliggjør at flere kan overvåkes i tide. 

15. Mange har hjerteflimmer uten å være klar over det. 

1. Mange har hjerteflimmer uten å være seg det bevisst. 

2. Mange har hjerteflimmer uten å ta det innover seg. 

3. Mange har hjerteflimmer uten å ta hensyn til det. 

16. Prosjektet er tildelt 19 millioner kroner. 

1. Prosjektet har utdelt 19 millioner kroner. 

2. Prosjektet har en budsjettramme på 19 millioner kroner. 

3. Prosjektet har blitt gitt 19 millioner kroner. 

3. Velg riktig alternativ. 

1. Legen har foretatt en utelukkelse 

1. for å eliminere ulike sykdommer. 

2. for å redusere risikoen for farlig sykdom. 

3. for å stadfeste diagnosen. 

2. Tilstanden er vedvarende, så … 

1. vi må ta smertestillende. 

2. vi må være tålmodige. 

3. vi må forberede oss på at vi har utfordringer i vente. 

3. Hun har utviklet overfølsomhet, og hun 

1. reagerer på farlige stoffer. 

2. reagerer på ufarlige stoffer. 

3. overdriver sin sensitivitet. 

4. Det er mye støy rundt meg, så … 

1. jeg vil vaske litt her. 

2. jeg må gå inn i et annet rom. 

3. jeg må snakke med en som forstår meg. 

5. Hun viste klare tegn på ustøhet. 

1. Hun vaiet. 

2. Hun vinglet. 

3. Hun var i mental ubalanse. 

6. Hun var nummen. 

1. Hun var uggen. 

2. Hun var maktesløs. 

3. Hun var vrien. 

7. Det var et enkeltstående tilfelle. 

1. Det var et enestående tilfelle. 

2. Det var et ukomplisert tilfelle. 

3. Det var et isolert tilfelle. 

8. En biomarkør kan … 

1. fortelle om organismens tilstand. 

2. diagnostisere en sykdom. 

3. være skadelig i for stor mengde. 

7 Helsenorskbegreper og ulike uttrykk 

1. Vi jobber med begreper, ord og uttrykk 

1. Helsepersonell kan bidra til økt kvalitet i helsehjelpen ved å servere sine kolleger en lissepasning. 

Lissepasning: I fotballens verden er en lissepasning en perfekt pasning som mottakeren får direkte på støvelen. En pasning er det å sende ballen videre til en medspiller; sentring; i teksten betyr lissepasning en fin hjelp 

lisse (m): tynn snor/reim til å knytte sko med snor (m/f): vi knytter ikke en sko med en snor … En snor kan vi for eksempel bruke til å knytte en jakke eller en sekk En lisse er tynnere enn en snor.

tau (n): et tau er tykkere enn en lisse og en snor 

rep/reip (n): tau 

streng (m): metalltråd 

tråd (m): svært tynn snor 

line (f/m): tynt, sterkt tau, for eksempel danseline (som man kan danse på) 

rem/reim (m): strimmel av lær eller skinn (ofte med spenne og hull) strimmel (m): papirstrimmel, tøystrimmel, kjøttstrimmel, lærstrimmel

2. Hvis man makter å tenke litt utenfor boksen, kan man yte helsehjelp til flere. 

tenke utenfor boksen: ikke tenke så tradisjonelt; tenke nytt 

yte helsehjelp: gi helsehjelp (substantivet er: ytelse) – og dette ordet er litt byråkratisk og akademisk 

3. Ikke lov for mye! Ikke lov en pasient tre ukers rehabilitering før kommunens tjenestekontor har gitt klarsignal. 

gi klarsignal: gi tegn til / gi grønt lys til at noe kan settes i gang 

4. Pasienter som har blitt forespeilet en måneds langt opphold på det lokale DPS, og som får avslag på dette fra avdelingens psykiater, blir svært lei seg. 

bli forespeilet: bli gitt forhåpninger om (som om man blir vist noe i et «speil») 

opphold (n): det å være på et sted (men i andre sammenhenger kan ordet bety: pause) 

få avslag: få nei; ikke få aksept for noe 

5. Framsnakk en lege om en pasient har legeangst og ikke vil gå inn i ambulansen. 

framsnakke: snakke positivt om noen (det motsatte av å baksnakke – som betyr å snakke ufint om noen bak andres rygg) 

6. Man må våge å være upopulær. Noen ganger er man nødt til å iverksette tiltak som pasienten ikke setter pris på. Her er eksempler på slike upopulære tiltak: 

iverksette tiltak: innføre et prosjekt, en aktivitet 

1. ta en blodprøve av et engstelig barn 

2. si nei til vanedannende medisiner 

vanedannende (adj.): som man blir avhengig av 

3. avslutte en behandling som kan være skadelig 

4. avstå fra å skrive en sykmelding 

avstå fra: slutte med; la være 

5. gjennomføre et nødvendig bytte av kateter eller gjennomføre et stell. 

kateter (n): tynt rør til å føre inn i hulrom i kroppen – for å tilføre eller fjerne væske 

PS: et kateter er også ordet for lærerens pult i et klasserom 

7. Hvis pasienten er på vei videre til neste helsepersonell, kan du gi lissepasning ved å være den som gjør det upopulære.  

8. Det neste helsepersonellet får da anledning til å være «den gode» hjelperen. 

9. Dette er særlig en oppfordring til «engangs-helsepersonell» som i større grad bør gi lissepasninger til kolleger som skal gi bistand over tid. 

gi bistand over tid: gi hjelp over tid; gi oppfølgingshjelp 

10. Helsepersonell står ofte i situasjoner med underbemanning og ressursmangel. Ved å lete etter de gode løsningene, kan man ofte likevel få mye til.  

underbemanning (f/m): når man har for få ansatte på en arbeidsplass (eller mange er syke en dag), har man underbemanning 

2. Vi jobber med begreper, ord og uttrykk 

1. Hun blir fort andpusten. 

2. Hun er kortpustet.  

3. Han er tungpustet. Han har tungt for å puste. 

4. Å være stakkåndet betyr å være andpusten og kortpustet. 

5. De løper pesende inn mot mål. De puster tungt og lager høye pustelyder. 

6. Hun kommer heseblesende inn i klasserommet.  

7. Vi lever i en heseblesende tid. 

8. Hun føler seg svak. Helsen er skrantende. 

9. Hun har blitt skrøpelig på sine eldre dager. Hun føler seg virkelig skral.  

10. Hun har vært et sykelig barn helt siden hun var liten. Hun ble alltid så raskt syk. 

11. Hun føler seg svekket av sykdommen.  

12. Hun føler seg sveket av ham.  

13. Sykdommen tærer på kreftene. 

14. Før kalte man tuberkulose for tæring. Tuberkulose er en sykdom som tærer på lungene. 

15. Hun er avmagret etter det tøffe sykdomsforløpet. 

16. Hun er svært anspent. Hun er både nervøs og oppspilt på samme tid, og musklene strammer seg i kroppen.  

17. Når man er oppspilt, er man hektisk spent. 

18. Hun er irritabel. Hun blir lett irritert. 

19. Han er irriterende. Han er slitsom for andre. 

20. Hendene dine er så klamme. Du er både kald og fuktig på hendene. 

21. Det er virkelig klamt i natt. Luften er varm og fuktig. 

22. Hun sliter med hudkløe. Det klør i huden. Huden klør. Hun klør seg på huden fordi det klør. 

23. Du bør dynke deg med kjølig vann om du har høy feber. Skvett på med væske for å kjøle deg ned. 

24. Når man har vært gjennom en hard sykdomsperiode, bør man skåne seg selv mot overanstrengelse. Å skåne seg betyr at man sparer seg for noe som er ubehagelig. 

4. Vi jobber med begreper, ord og uttrykk 

1. Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er en tilstand hvor hovedsymptomet er en vedvarende anstrengelsesutløst utmattelse som fører til funksjonssvekkelse. 

2. Det karakteristiske for pasienter med ME er at den nedsatte funksjonsevnen ikke blir bedret på vanlig måte ved hvile.  

3. I tillegg til utmattelse har ME-pasientene tilleggsplager som svekket konsentrasjon, redusert korttidshukommelse, hodepine, muskelsmerter, søvnforstyrrelser, overfølsomhet for lys eller støy, nummenhet, ustøhet, influensalignende plager, hyppig vannlating, hjertebank og økt temperaturfølsomhet.  

4. Tilstanden er sammensatt av en rekke ulike symptomer og kjennetegn.  

5. Syndromet er ikke ensartet, og det finnes ingen enkeltstående sykdomsmekanisme.  

6. Et syndrom er en samling av symptomer og tegn som karakteriserer en viss sykdom. Vi bruker stadig begrepet syndrom – og dette gjør vi til tross for at betegnelsen er litt vag. 

7. Man klarer ikke alltid i praksis å skille mellom begrepene syndrom og sykdom. 

8. Noen mener at man kan snakke om et syndrom når årsaken til tilstanden er ukjent – og at man kaller det en sykdom når årsaken er kjent.  

9. Diagnosen ME stilles på grunnlag av pasientens beskrivelse og legens utelukkelse av annen sykdom.  

10. Ingen enkeltfunn ved legeundersøkelse, laboratorieprøver eller bildediagnostikk kan bekrefte ME-diagnosen. 

11. Forskningen på årsaker er vanskelig fordi det mangler en biologisk markør. Man antar at ME oppstår gjennom et samvirke mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold. 

12. Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand 

13. Nå pekes det altså på at behandlingskravene for ME-pasienter er utdaterte. Man krever derfor at behandlingskravene for ME-pasienter oppdateres i tråd med ny forskning. 

14. En ME-pasient mangler ofte det energioverskuddet man trenger for å kunne gjennomføre de påkrevde behandlingene for å få innvilget uføretrygd. 

15. Dermed risikerer vi at dagens ordning om krav kan medføre at ME-pasienter blir enda sykere – og at de i tillegg mister sin økonomiske støtte.  

16. Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom.  

17. For en ME-pasient kan det å klare de mest hverdagslige gjøremål – som å spise middag, gjøre lett husarbeid og gå en tur – være tungt. Det å delta i et behandlingsforløp kan derfor være en helt urealistisk forventning. 

18. NAVs krav til ME-pasienter er blant annet at de skal ha gått gjennom mestringskurs, tilpasset aktivitet, trening og kognitiv terapi.  

19. Kognitiv terapi vil hjelpe pasienter til å få innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Man søker blant annet å bryte onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. 

20. I tillegg kan det oppleves som et ytterligere nederlag å ikke lykkes med behandlingen.  

21. Et tilsvarende krav stilles ikke til andre ettersom andre sykdommer er enklere å stadfeste. Dette fører til at det i realiteten stilles et strengere krav til ME-syke. 

22. Resultatet er at de får avslag på uføretrygd fordi Nav mener de ikke har prøvd nok behandlingsmetoder. 

23. Behandlingene som kreves gjennomført, utgår fra en nasjonal veileder som ikke er oppdatert siden 2015.  

24. Nå har det kommet ny forskning på området, og denne forskningen har avskrevet behandlingsopplegget grunnet begrenset dokumentert effekt. 

25. Man krever derfor nå at behandlingskravene oppdateres i samsvar med ny forskning. 

5. Vi jobber med begreper, ord og uttrykk 

1. En fersk undersøkelse viser at majoriteten av befolkningen mener vi har et todelt helsevesen i Norge. 

1. Hva er et todelt helsevesen? 

2. Synes du det er bra å ha et todelt helsevesen? 

3. Hva er forskjellen på fersk og frisk? 

2. Lederen i Norsk forening for allmennmedisin er bekymret for at helsevesenet i stadig større grad blir todelt. Spørreundersøkelsen avdekket at 57 prosent av befolkningen mener at mennesker med bedre råd har tilgang til raskere behandling enn befolkningen for øvrig.  

1. Hva betyr å avdekke?  

2. Hva betyr for øvrig? 

3. I løpet av de siste femten årene har det vært en betydelig økning i antallet nordmenn som har privat helseforsikring, fra under 100.000 til nesten 800.000.  

1. Hvorfor tror du privat helseforsikring har hatt så sterk vekst i Norge? 

3. Noen tolker denne veksten som et tegn på svekket tillit til det offentlige helsevesenet. 

1. Hva betyr svekket tillit? Hva er det motsatte av svekket tillit? 

2. Har du tillit til helsevesenet i Norge? Hvorfor? Hvorfor ikke? 

4. Det handler nok noe om utfordringene i den offentlige helsetjenesten og den informasjonen som gis.  

5. Mange hører om fastlegekrise, korridorpasienter og beskrivelser av dårlig eldreomsorg. Dermed føler de at det er behov for at de selv må bidra med å kjøpe egne tjenester.  

1. Hva innebærer egentlig fastlegekrisen? Hva er korridorpasienter? Har du hørt historier om dårlig eldreomsorg? Hva går disse historiene ut på? 

6. I et forsøk på å motvirke utviklingen mot et todelt helsevesen, har Norsk forening for allmennmedisin, i samarbeid med NORCE og NTNU, startet et prosjekt kalt «Bærekraft på legekontoret».  

1. Hva er egentlig bærekraft? Hva betyr det at noe er bærekraftig? 

7. Målet er å øke forståelsen for at helsetjenestene må brukes på en bærekraftig måte. 

8. Det handler om å ha en god organisering som vi kan leve med i fremtiden, og sørge for at alle får best mulig hjelp.  

1. Hva betyr å sørge for og å forsørge? Hva betyr sorg og sørgelig? 

9. I undersøkelsen kommer det fram at 36 prosent av befolkningen er enig eller delvis enig i at det ville vært fornuftig bruk av ressurser dersom det jevnlig hadde blitt tatt blodprøver og MR-skanning av hele befolkningen, for å avdekke sykdom tidlig.  

1. Synes du dette er et godt forslag? Hva kan være fordeler og ulemper ved dette? 

10. 46 prosent er helt eller delvis uenig i denne påstanden. Hun mener at overdreven testing kan føre til unødvendig bekymring og behandling.  

11. Hvis man tester for alt mulig, vil man til slutt finne noe. Men det er ikke sikkert det har betydning for helsen. 

12. Mange vil understreke at lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av økonomi og bosted, er et viktig prinsipp i velferdsstaten og at dette bør opprettholdes.  

1. Hva er et prinsipp? 

2. Hva betyr det å opprettholde noe? 

13. I undersøkelsen kommer det fram at 60 prosent av befolkningen er helt enig eller delvis enig i at de ønsker seg et helsevesen der folk med privat helseforsikring ikke kan kjøpe seg plass foran andre i køen.  

1. Hva tenker du om at folk kjøper seg en plass foran andre i køen? Er dette en god mulighet – eller er det urettferdig at folk med penger får raskere hjelp? 

6. Vi jobber med begreper, ord og uttrykk 

1. å stå på for å klare noe / å stå på gulvet 

2. å nå ut med en tjeneste: å komme fram med en tjeneste. 

Andre eksempler på bruk av verbet «nå»: 

1. Vi må nå hytta før det blir for sent. / Vi må nå fram til hytta før kvelden. 

2. De ønsker å nå sitt mål. 

3. De kommer til å nå langt i verden. 

4. Hun har nådd fram med sine synspunkter. 

5. Mannen har nådd en høy alder. 

6. Tror du vi når bussen? 

7. Vi nådde så vidt å bli ferdige før vi måtte levere. 

8. Klarer du å nå brødkurven? 

9. Det var blått i blått så langt øyet kunne nå. 

10. Skjorten nådde henne nesten til knærne. 

11. Jeg har forsøkt å nå deg uten hell. 

12. Politikeren nådde ikke opp ved valget. 

Andre eksempler på bruk av substantivet «tjeneste»: 

1. De har gode tjenester i denne kommunen.  

2. Kan du gjøre meg en tjeneste? 

3. Han går av nå etter lang og tro tjeneste. 

4. Gudstjeneste, militærtjeneste, siviltjeneste, etterretningstjeneste 

3. å bli evakuert: å bli flyttet fra et farlig/truet område 

4. å uttale (v2): å artikulere; å ytre/si 

1. Hun kan ikke uttale R. 

2. De uttalte seg om ting de ikke hadde greie på. 

5. kommunens beredskapsgruppe (m/f): en kommunal gruppe som er forberedt på å møte kritiske og kanskje farlige situasjoner 

6. sette inn tiltak (n): ta et nødvendig skritt for å bedre på noe 

1. Jeg har ikke tiltak i meg.  

2. Det er et stort tiltak for meg å ta bussen helt til Hamburg. 

7. imøtekomme en utfordring (m/f): å hjelpe noen med en utfordring de har 

1. Man kan imøtekomme en utfordring, et ønske eller et behov. 

2. Man kan innfri et krav, et lån eller et løfte. 

3. Man kan oppfylle et krav, et behov, et ønske, en drøm, en betingelse. 

4. Man kan etterkomme et krav eller et ønske. 

8. manglende framkommelighet (m/f): når det ikke er mulig å komme seg fram på et sted, er det manglende framkommelighet. 

9. eventuell vanninntrenging (m/f): mulighet for at vannet trenger inn. 

1. Hun trenger inn i den norske grammatikken. 

2. De ønsker å trenge inn i jungelen. 

3. Ikke treng deg på. Du er påtrengende. Still deg i kø. 

4. Alle trenger seg sammen fordi de fryser. 

5. Alle motstanderne ble trengt opp i et hjørne. 

6. Den lille jenta trenger vann. 

7. Du trenger ikke å bry deg om dette. 

10. håndtere en situasjon: å takle noe som skjer 

1. Kan du håndtere dette verktøyet? 

2. Avfallsstasjonen håndterer farlig avfall. 

3. Klarer du å håndtere denne vanskelige situasjonen? 

11. statsforvalter (m): en forvalter administrerer, styrer og har oppsyn med noe 

12. være strandet hjemme: når er båt er strandet, har båten gått på grunn. Når man er strandet hjemme, «sitter man fast» hjemme.  

Helsenorskordliste 

akupunktur (m): behandling ved å føre nåler inn i kroppen  

akutt (adj.): brå; som haster (ofte brukt i krisesituasjoner)  

alt ble svart for henne: hun besvimte  

ambulanse (m): transportmiddel for syke; sykebil  

ambulansepersonell (n): ansatte som jobber i en sykebil  

andpusten (adj.): når man puster mye fordi man har løpt eller trent, er man andpusten 

anestesisykepleier (m): sykepleier som har anestesi/bedøvelse som sitt spesialfelt  

anfall (n): plutselig og kortvarig utbrudd av sykdom  

anoreksi (m): en person som ikke ønsker å spise / spiser veldig lite, og som er ekstremt redd for å gå opp i vekt, kan lide av anoreksi  

anorektiker (m): person som lider av anoreksi  

ansikt (n): fjes; hodets framside  

atferdsvansker (m): problemer med å oppføre seg i tråd med normer og regler  

autorisasjon (m): offentlig godkjenning  

avfallsstoff (n): stoff som kroppen ikke vil ha og skiller ut / kvitter seg med  

avføringstablett (m): tablett som gjør at man bæsjer  

avvikende atferd (m): unormal måte å være på; oppførsel som er annerledes  

barmhjertighetsdrap (n): eutanasi; drap som blir begått for å spare en dødssyk person for lidelser 

barnesykdom (m): smittsom sykdom de fleste barn får og som de etterpå er immune mot  

bedøve (v1): det å bli bedøvet; når man er bedøvet i hele kroppen, er man i en tilstand av bevisstløshet – og da har man full bedøvelse 

bedøvelse (m): ved lokal bedøvelse er man kun bedøvet i et bestemt område av kroppen 

beinskjørhet (m/f): osteoporose; tilstand der knoklene har lett for å brekke eller bøye seg  

beroligende (adj.): som roer ned; som gjør rolig  

beroligende tablett (m): tablett som gjør en rolig  

besvime (v2): miste bevisstheten  

bevisstløs (adj.): tilstand hvor man midlertidig ikke kan sanse, tenke eller føle  

bivirkning (m/f): sekundær effekt som en ofte ikke ønsker  

bli fanget opp av her: bli sett 

blodig (adj.): tilsølt med blod 

blodpropp (m): trombose; koagulert blod som setter seg fast i en blodåre  

blodsirkulasjon (m): blod som går/sirkulerer rundt i kroppen  

blodtilførsel (m): det kommer / blir tilført blod  

blodåre (m/f): kanalene (arteriene, venene, kapillærene) som leder blodet i kroppen  

blokking (m/f): gjøre en trang blodåre større  

blødende (adj.): når man mister blod, er man blødende 

blødning (m/f): det at man blør / at det kommer blod  

bremse (v1) væskeomløpet: stoppe (helt eller delvis) flytende stoffer i å sirkulere i kroppen 

bulimi (m): en person som har unormalt sterk sultfølelse og som spiser veldig mye, og som kanskje kaster maten opp etterpå, kan lide av bulimi  

bulimiker (m): person som lider av bulimi  

BUP: barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk  

cellegift (m/f): stoff som stanser/reduserer cellevekst  

cellegiftkur (m): systematisk og regelmessig behandling med cellegift  

cellekultur (m): celler dyrket i kunstige medier utenfor organismen  

demens (m): hun har demens (m) / hun er dement (adj.) 

det ble svart for henne: hun kunne ikke se noe (hun var veldig dårlig)  

det klør (v4): man føler irritasjon i huden  

det stikker (ureg.) i brystet: det gjør vondt i området mellom halsen og magen  

dødelig (adj.): som fører til døden; som en gang må dø 

dødelighet (m/f): mortalitet; antall døde i en befolkning i en definert periode  

dødsdag (m): dag da noen dør 

dødssyk (adj.): livsfarlig syk 

døende (adj.): som holder på å dø 

dårlig koordinasjon (m): dårlig evne til å samordne bevegelser; dårlig evne til å bevege flere ledd samtidig  

dårlig selvbilde (n): hvis man har negative tanker om seg selv, har man et dårlig selvbilde  

engstelig (adj.): bekymret; redd  

ensidig kosthold (n): ikke variert mat (man spiser bare det samme hele tiden)  

ergoterapeut (m): person som jobber med ergoterapi  

evne (m/f): det at man klarer å gjøre noe; det at man er flink til noe  

falle (ureg.) om: falle plutselig ned på gulvet  

fange (v1) opp signaler: forstå ting som skjer uten at noen sier noe  

fast føde (m/f): motsatt av drikke / flytende føde  

fastlege (m): allmennpraktiserende lege som har avtale med kommunen om et varig lege–pasient-forhold  

feberkrampe (m): krampeanfall hos barn som har feber over 38° C, og som ikke samtidig har tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak  

fedmeproblem (n): problemer med overvekt / for mye fett på kroppen  

feile (v1, v2): være i veien med; ha problem med  

feit (adj.): tykk; overvektig (men ikke så pent å si til folk) 

felle (v2) tenner: miste tenner som barn (man mister «melketennene») 

feltsykehus (n): sykehus som er mobilt og som følger de militære troppene  

fettavleiring (m): oppstår når fett og kalsium blir lagret i åreveggen  

fjern (adj.): ikke nær; langt borte  

folkehelse (m/f): generell helsetilstand hos et folk  

fordele (v2) medisin (m): gi ut / dele ut medisin  

foreta (ureg.) en utredning: gjøre en systematisk undersøkelse  

forløse (v2): bidra under en fødsel; få til å komme ut  

formere (v2) seg: reprodusere; bli flere  

forskrive (ureg.) medisin til en pasient: bestille medisiner skriftlig til en pasient  

forsøksmus (m/f): man gir medisin til mus for å teste medisinen og medisinens virkning 

fortvilelse (m): frustrasjon; når man ikke vet hva man skal gjøre, og man føler at man ikke får hjelp, opplever man fortvilelse  

forvirret (adj.): desorientert; usikker  

foster (n): barnet/organismen som er i morens mage under graviditet  

framskreden sykdom (m): sykdom som har utviklet seg langt  

friskt vev (n): samling av friske celler  

frustrert (adj.): fortvilet; oppgitt; når man ikke vet hva man skal gjøre og man ikke får hjelp, er man frustrert  

funksjonshemmet (adj.): redusert fysisk kapasitet/arbeidsevne  

føle (v2) seg elendig: føle seg veldig dårlig  

føle (v2) seg i toppform: føle seg veldig bra 

få (ureg.) blodtilførselen i gang: gjøre noe slik at blodet kan begynne å sirkulere 

få (ureg.) problemer med motorikken: få problemer med å koordinere bevegelsene  

gi avlastning (m/f): gi hjelp; gjøre en situasjon lettere (fysisk eller psykisk) 

glemsk (adj.): glemsom 

glemsom (adj.): som ikke husker og som glemmer lett  

godartet/ondartet (adj.): ufarlig/farlig (om svulst)  

gravid (adj.): som skal ha barn; svanger 

gå (ureg.) opp i vekt: legge på seg; få vektøkning  

gå (ureg.) på uføretrygd: (m/f) motta penger fra staten fordi man er for syk til å arbeide  

gå av vakt (m/f): slutte på jobb for dagen  

hasteoperere (v2): operere med én gang  

helseopplysning (m/f): informasjon om helse 

helsestasjon (m): sted der gravide kvinner og foreldre med små barn kan komme til helsekontroll og vaksinasjon  

helsesøster (m/f): sykepleier som er spesielt utdannet for offentlig helsearbeid; eldre betegnelse for helsesykepleier 

henvise (v2) til en undersøkelse: sende videre til en ny kontroll (et annet sted)  

henvise (v2): sende videre til en annen lege/spesialist  

hevelse (m): opphovnet sted (noe som har blitt større)  

hjerteinfarkt (n): sykdom som skyldes tilstopping av en pulsåre ved hjertet  

holde (ureg.) en streng diett: følge en diett som er krevende  

holde (ureg.) seg i god form: være frisk og sunn; ha god kondisjon  

holdning til egen kropp: hvordan man ser på sin egen kropp  

homøopati/homeopati (m): behandling som bygger på ideen om at likt behandler likt – en sykdom skal behandles med legemidler som framkaller symptomer som ligner sykdomssymptomene (og som gis i små doser)  

hoste (v1): presse ut luft fra lungene  

hovedårsak (m): viktigste grunn (hvorfor noe skjer)  

humøret svinger (v1, v2): man går fra å være glad til trist på kort tid  

hygiene (m): renslighet  

hyppig (adj.): frekvent; ofte 

i smug (n): skjult for andre  

immunterapi (m): behandling som blant annet skal styrke immunforsvaret til en pasient 

inngrep (n): gjøre en operasjon; gå inn i kroppen  

innta (ureg.) medisin: ta inn / ta til seg medisin  

ivareta (ureg.) en pasient: passe på en pasient  

jordmor (m/f): offentlig godkjent fødselshjelper  

kaldsvette (v1): det kommer vann ut av kroppen/huden som om man svetter, men likevel føler man seg kald  

kapsel (m): liten beholder (rund «ting») som medisinen ligger inni  

kaste (v1) opp: spy når mageinnholdet kommer opp og ut gjennom munnen 

kikhoste (m): smittsom infeksjonssykdom med sterk hoste  

kiropraktikk (m): behandling av ryggraden med hendene  

kirurgi (m): operasjoner og sårbehandling  

kjemoterapi (m): behandling av kreftsvulster med kjemiske stoffer (som er syntetisk framstilt / ikke et naturlig stoff)  

kjønnslemlestelse (m): et nyere ord for omskjæring (kirurgisk inngrep på kjønns- organene)  

kolesterol (n): fettstoff som produseres av kroppens celler  

kombinasjonsbehandling (m/f): bruke to eller flere behandlinger samtidig  

koordinere (v2) bevegelsene: samordne bevegelsene; bevege flere ledd samtidig  

krampe (m/f): ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler  

kreftcelle (m/f): unormal celle i en kreftsvulst  

kreftsvulst (m): tumor; et organ som har vokst / blitt større uten at det har noen funksjon  

kroppen svikter (v1): kroppen fungerer ikke  

krøpling (m):  

kul (m) i bakhodet: hevelse eller rund utvekst på den bakre delen av hodet  

kur (m): systematisk og regelmessig behandling av sykdom 

kurere (v2): gjøre frisk  

kvalm (adj.): dårlig; med en følelse av at man skal kaste opp  

kvalmen går i bølger gjennom kroppen: når følelsen av å være kvalm kommer og går, sier vi at kvalmen går i bølger  

kvikne (v1) til: komme til krefter; få ny energi  

lammelse (m): paralyse; manglende evne til å bevege seg / føle noe  

legens anvisning: legens instruksjon  

legevakt (m/f): poliklinikk som er åpen hele døgnet for behandling av skader og akutte sykdommer; akuttmedisinsk tjeneste  

legge (ureg.) på seg: gå opp i vekt  

lemleste (v1): såre; skade 

levende (adj.): i live; ikke død 

ligge (ureg.) i klem: ligge på en slik måte at noe presser mot hverandre  

lindre (v1) smerte (m): redusere/dempe det vonde man føler  

lindrende behandling (m/f): behandling som reduserer smerte  

livlig (adj.): full av liv; aktiv 

livløs (adj.): uten tegn til liv (men personen kan være død eller levende)  

livstruende (adj.): som man kan dø av  

lymfekreft (m): kreftsykdommer utviklet i lymfesystemet  

magemål (n): forståelse av hvor mye / hvor lite man bør spise i forhold til kroppens størrelse  

mager (adj.): veldig tynn; sykelig tynn  

matt (adj.): uten kraft; svak; uten energi  

med døden til følge: konsekvensen er at man dør  

mental belastning (m/f): psykisk stress  

meslinger (m, pl): smittsom barnesykdom  

mestre (v1) hverdagen: klare det daglige livet 

misdannet (adj.): med unormal form (men vi bør ikke bruke ordet misdannet i dag, for det er nedsettende) 

mistrivsel (m): det å ikke ha det bra  

mobbing (m/f): bruke fysisk eller psykisk vold mot noen 

motgift (m/f): stoff som gjør at en gift ikke virker  

motorisk (adj.): som gjelder bevegelse; som setter i gang bevegelse  

muskelvev (n): som er oppbygd av muskelceller  

nattevakt (m/f): nattarbeid  

nyfødt (adj.): nettopp født; nettopp kommet til verden  

næringsstoff (n): gjennom maten tilfører man kroppen næringsstoffer, og dette bidrar til at kroppen fungerer  

observere (v2) pasientens helsetilstand (m): sjekke hvordan det går med pasientens helse  

omgangssyke (m): sykdom som sprer seg fra person til person (ofte som oppkast)  

omsorgsfull (adj.): som har mye kjærlighet; som viser omsorg  

omsorgssvikt (m): når man ikke passer godt nok på et barn man har ansvar for, kan det være snakk om omsorgssvikt  

operasjonsbord (n): sted hvor pasientene ligger når de blir operert  

oppkast (n): mageinnhold som er kastet opp; spy  

oppmerksomheten svikter (v1): konsentrasjonen blir dårligere  

oppsøke (v2) fastlegen: henvende seg til (gå til) sin faste lege 

oppvekstforhold (n): situasjon man lever under i barndommen  

optiker (m): yrkesutøver som undersøker øyne og syn og behandler synsfeil ved hjelp av briller, kontaktlinser eller synstrening  

orientere (v2) seg: finne ut hvor en er  

ortoreksi (m): en person som er for opptatt av å spise sunt, kan lide av ortoreksi  

osteopati (m): læren om at de fleste sykdommer har sin årsak i knokkelsystemet føflekkreft (m): føflekk = brun flekk i huden; føflekkreft = kreft i føflekken 

overarbeidet (adj.): som har arbeidet for mye og for hardt  

overdose (m): for stor mengde  

overskudd (n): krefter; tiltakslyst  

overspisingslidelse (m): en person som spiser veldig mye / mye mer enn normalt innenfor et kort tidsrom, og som etterpå føler skam, kan lide av en overspisingslidelse  

overvåke (v1, v2): passe godt på; kontrollere  

plage (m/f): noe som gjør vondt  

plassere (v2) en kanyle på en pasient: sette inn en injeksjonssprøyte på en pasient  

poliklinikk (m): sykehusavdeling der pasienter kan bli undersøkt og behandlet uten å være innlagt  

psykisk helsevern (n): den delen av helsetjenesten som jobber med pasienter med psykiske problemer  

psykisk utviklingshemmet: redusert mental kapasitet  

pågående hjerteinfarkt (n): hjerteinfarkt som skjer akkurat der og da  

påvise (v2): bevise eksistensen av noe  

ramme (v1): treffe  

ramme (v1): treffe; sykdommen rammet henne  

rase (v2) ned i vekt: gå fort ned i vekt  

rastløs (adj.): urolig  

redde (v1) livet til et menneske: hjelpe et menneske å overleve (ikke dø)  

redusert evne (m/f): nedsatt kapasitet  

rehabilitering (m/f): prosess man går gjennom for å bli bra etter sykdom/ ulykke  

rekvirere (v2) en ambulanse: bestille en ambulanse  

rusomsorg (m/f): hjelp man gir til de som har problemer med alkohol og/eller narkotiske stoffer  

røntgenbilde (n): bilder man får når man sender røntgenstråler gjennom kroppen for å undersøke det som er inni  

samspill (n): når man fungerer bra sosialt og snakker godt sammen, har man et godt samspill  

selvmord (n): når en person tar sitt eget liv, begår personen selvmord  

selvskading (m/f): det å skade seg selv / gjøre seg selv vondt  

sette (ureg.) seg inn i pasientens situasjon (m): forstå hvordan pasienten føler seg  

sette veneflon (m): sette en kanyle (for å gi legemidler eller væske intrave- nøst)  

sikre (v1) kontinuitet i behandlingen: passe på at behandlingen ikke stopper opp  

sinne (n): aggresjon  

sirene (m/f): lydsignal som brukes på sykebiler, brannbiler og politibiler i kritiske situasjoner 

skadelidende (adj.): den eller de som rammes av en negativ handling eller ulykke  

skam (m/f): negativ følelse som blant annet kan komme fordi man ikke føler seg god nok  

skarlagensfeber (m): smittsom sykdom med blant annet høy feber og røde utslett  

skifte (v1) personlighet (m/f): endre sin måte å være på og tenke på  

skjelve (ureg.): riste; vibrere  

skolehelsetjeneste (m): når barnet går på skolen, går man til skolehelsetjenesten (istedenfor helsestasjonen)  

skral (adj.): dårlig; svak; uten energi  

slanke (v1) seg: gjøre bestemte ting for å bli tynnere  

sovemedisin (m): medisin som gjør at man sovner lettere  

spenstig (adj.): sterk; som kan hoppe høyt 

spiseforstyrrelse (m): en person som har tanker om mat som påvirker kvaliteten på livet, har en spiseforstyrrelse  

stadium (n): fase 

stamcelletransplantasjon (m): når man opererer inn stamceller fra et annet sted på kroppen eller fra en frisk person, foretar man en stamcelletransplantasjon  

stelle (v2) sår (n): rense og vaske en skade på huden  

stikke (ureg.) fingeren i halsen: framprovosere oppkast med fingeren i halsen  

stille (v2) en sikker diagnose: si hva som feiler en pasient  

stille (v2) opp til undersøkelse (m): møte til prøve/kontroll/sjekk  

strålebehandling (m/f): behandling av sykdom med røntgen- eller radiumstråling  

stråledose (m): mengde stråling som skal brukes  

stråling (m/f): følelse av «noe» som beveger seg raskt gjennom armen og gjør vondt  

svangerskap (n): tiden da en kvinne er gravid  

syk (adj.): ikke frisk 

sykdomsforløp (n): prosessen for en sykdom 

sykehusopphold (n): periode da man er innlagt på sykehus  

sykelig (adj.): usunn; med svak helse (og det er ikke det samme som syk) 

synstest (m): prøve hvor man tester hva man ser / ikke ser  

såret (adj.): skadet; som har fått en skade på huden eller i kroppen  

taust infarkt (n): et infarkt uten symptomer (taus = stille)  

tett blodåre (m/f): tilstoppet blodåre; en blodåre hvor blodet ikke kan passere  

tilbakefall (n): det å bli slik man var før (for eksempel bli syk igjen)  

tilbakefall (n): det å gå tilbake til en tilstand man var i tidligere / til en tidligere sykdomssituasjon  

tilstopping (m/f): når noe blir tett og væske ikke kan passere, får man en tilstopping  

trene (v1, v2) seg opp: trene for å bli bedre litt etter litt  

trygghetsalarm (m): radiosender med alarm som eldre og syke bærer på seg. Man kan trykke på knappen hvis man trenger hjelp – og da får ansvarlig helsepersonell beskjed hjerneslag (n): plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen  

delvis lammet (adj.): paralysert i noen områder av kroppen  

virke (v1) utenfor: være fjern; ikke være mentalt til stede 

trøstende (adj.): når noen sier gode og positive ord som gir trøst; støttende; beroligende  

tykk (adj.) (eller tjukk): ikke tynn; med mye fett på kroppen  

uføretrygdet (adj.): man er uføretrygdet når man mottar penger av staten fordi man er syk og ikke kan jobbe  

uhelbredelig (adj.): som man ikke kan bli frisk fra  

underernæring (m/f): hvis man får for lite og for dårlig mat, kan man som konsekvens lide av underernæring  

utbrent (adj.): svært sliten; helt uten krefter  

utbrudd (n): det å bryte ut (plutselig oppstå)  

uten komplikasjoner (m): uten vanskeligheter  

utløsende faktor (m): det som gjør at noe begynner å skje, er en utløsende faktor  

utprøvende behandling (m/f): medisin man lærer mer om gjennom å bruke den på mennesker  

utslitt (adj.): veldig sliten (mindre sliten enn «utbrent»)  

vanskapt (adj.): misdannet (disse to ordene bør vi ikke bruke, for de er nedsettende) 

vantrivsel (m): mistrivsel  

vekstreduksjonsprogram (n): plan for hvordan man kan gå ned i vekt  

vekten kryper (ureg.) oppover: man legger på seg litt (ikke så mye)  

vellykket operasjon (m): kirurgisk inngrep som går bra  

vold (m) i hjemmet: brutal bruk av fysisk makt i hjemmet 

vold i nære relasjoner: 

være disponert for en sykdom: en person som kan få en sykdom lettere enn andre  

være frisk som en fisk: være helt frisk  

være innlagt på et sykehus: være registrert som pasient på et sykehus  

være tung i beina / kroppen: være slapp og uten energi; føle at kroppen veier mye  

våke: holde seg våken  

våke over noen: holde seg våken og passe på noen 

våkne (v1) til liv: våkne etter å ha vært i koma eller bevisstløs  

ytre skader (m): motsatt av «indre» skader; skader på huden  

åndenød (m): pusteproblemer  

svelge (v1): man svelger når mat og drikke går gjennom munnen og ned i spiserøret  

det svimlet for meg: jeg følte meg svimmel; jeg følte at det gikk rundt i hodet mitt  

det knyttet seg i brystet: det gjorde vondt i brystet; det klemte  

dytte (v1) tunga opp mot ganen: presse tunga opp mot munntaket (oppe i munnen)  

borrelia-test (m): test som skal vise om man er smittet av borrelia-bakterien  

negativ test (m): prøve som ikke inneholder det man er testet for  

ta en høneblund: hvile en liten stund (for eksempel i 20 minutter)  

lat (adj.): doven; uten lyst til å gjøre noe  

sløv (adj.): ikke oppmerksom; ikke konsentrert 

reseptfri (adj.): når en medisin er reseptfri, kan man kjøpe den på apoteket uten å ha resept fra legen 

viruset sirkulerer (v2): viruset beveger seg omkring  

helsemyndighet (m/f): kontrollorgan for helse  

hindre (v1) spredning (m/f): stoppe at noe sprer seg / vokser videre  

karantene (m): midlertidig isolering av personer som er syke / som kan være smittebærere  

smittebærer (m): friskt menneske som har i seg smitte og som kan smitte andre utbrudd (n)  

frigi (ureg.) en medisin: helsemyndighetene åpner for at man kan få kjøpt en bestemt medisin uten resept fra legen  

få påvist en diagnose: få stilt en diagnose  

mørketall (n): ukjent tall; mørketall brukes for å si at man tror tallet er større enn det den offentlige statistikken viser