Verb

180 spennende verb du vil bli glad i!

Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	uttale
be	ber	ba/bad*	har bedt
bety	betyr	betydde/betød	har betydd
binde	binder	bandt	har bundet	u
bite	biter	bet/beit	har bitt
bli	blir	ble/blei	har blitt
bre	brer	bredte	har bredt
brekke	brekker	brakk	har brukket	o
brenne	brenner	brant	har brent
bringe	bringer	brakte	har brakt
briste	brister	brast	har bristet
bry	bryr	brød	har brydd
bryte	bryter	brøt/brøyt	har brutt	u
burde	bør	burde	har burdet	u
by	byr	bød/bøy	har bydd
bære	bærer	bar	har båret
dette	detter	datt	har dettet
dra	drar	dro/drog	har dratt
drikke	drikker	drakk	har drukket	o
drite	driter	dret/dreit	har dritt/dritet
drive	driver	drev/dreiv	har drevet
dø	dør	døde	har dødd
ete	eter	åt	har ett
falle	faller	falt	har falt
fare	farer	for	har fart
ferdes	ferdes	ferdedes	har ferdes
finne	finner	fant	har funnet	u
finnes	finnes/fins	fantes	har funnes	u
fise	fiser	fes/feis	har feset
fly	flyr	fløy	har fløyet/flydd
flyte	flyter	fløt/fløyt	har flytt
fnyse	fnyser	fnøs	har fnyst
fornemme	fornemmer	fornam	har fornemmet	å
fortelle	forteller	fortalte	har fortalt	å
fryse	fryser	frøs/frøys	har frosset	å
fyke	fyker	føk/føyk	har føket
følge	følger	fulgte	har fulgt	u
få	får	fikk	har fått
gale	galer	gol	har galt
gi	gir	ga/gav	har gitt
gidde	gidder	gadd	har giddet
gjelde	gjelder	gjaldt	har gjeldt
gjøre	gjør	gjorde	har gjort	o
gjørs	gjørs	gjors	har gjors	o
gleppe	glepper	glapp	har gleppet
gli	glir	gled/glei	har glidd
glippe	glipper	glapp	har glippet
gni	gnir	gned/gnei	har gnidd
grave	graver	grov	har gravd
grine	griner	gren/grein	har grint
gripe	griper	grep/greip	har grepet
gråte	gråter	gråt	har grått
gyse	gyser	gjøs	har gyst
gyte	gyter	gjøt	har gytt
gyve	gyver	gjøv/gøyv	har gyvd/gjøvet
gå	går	gikk	har gått
ha	har	hadde	har hatt
henge	henger	hang	har hengt
hete	heter	hette	har hett
hive	hiver	hev/heiv	har hevet
hjelpe	hjelper	hjalp	har hjulpet	o
hogge/hugge	hogger/ hugger	hogg/hugg	har hogd/hugd	å/u
holde	holder	holdt	har holdt	å
jage	jager	jog	har jagd
klinge	klinger	klang	har klinget/klingt
klype	klyper	kløp	har kløpet
klyve	klyver	kløv/kløyv	har kløvet
knekke	knekker	knakk	har knekket
knipe	kniper	knep/kneip	har knepet
komme	kommer	kom	har kommet	å
krype	kryper	krøp/krøyp	har krøpet
kunne	kan	kunne	har kunnet	u
kvede	kveder	kvad	har kvedet
kvekke	kvekker	kvakk	har kvekket
kvele	kveler	kvalte	har kvelt
kveppe	kvepper	kvapp	har kveppet
la	lar	lot	har latt
late	later	lot	har latt
le	ler	lo	har ledd
legge	legger	la	har lagt
lekke	lekker	lakk	har lekket
li	lir	led/lei	har lidd
lide	lider	led/lei	har lidd
ligge	ligger	lå	har ligget
lite	liter	let/leit	har litt
lyde	lyder	lød	har lydt
lyge/lyve	lyger/lyver	løy	har løyet
lykkes	lykkes	lyktes	har lyktes
løpe	løper	løp	har løpt
låte	låter	låt	har lått
minnes	minnes	mintes	har mintes
møte	møter	møtte	har møtt
måtte	må	måtte	har måttet
nyse	nyser	nøs/nøys	har nyst
nyte	nyter	nøt/nøyt	har nytt
omgås	omgås	omgiks/omgikkes	har omgåttes
pipe	piper	pep/peip	har pepet
rekke	rekker	rakk/rakte	har rukket/rakt	o
renne	renner	rant	har rent
ri	rir	red/rei	har ridd
rinne	rinner	rant	har runnet	u
rive	river	rev/reiv	har revet
ryke	ryker	røk/røyk	har røket
se	ser	så	har sett
selge	selger	solgte	har solgt	å
sette	setter	satte	har satt
si	sier	sa	har sagt
sige	siger	seg/seig	har seget
sitte	sitter	satt	har sittet
skite	skiter	skjet/skeit	har skitt
skjelve	skjelver	skalv	har skjelvet
skjære	skjærer	skar	har skåret
skli	sklir	skled/sklei	har sklidd
skrelle	skreller	skrall	har skrelt
skride	skrider	skred/skrei	har skredet
skrike	skriker	skrek/skreik	har skreket
skrive	skriver	skrev/skreiv	har skrevet
skryte	skryter	skrøt	har skrytt
skulle	skal	skulle	har skullet	u
skvette	skvetter	skvatt	har skvettet
skyte	skyter	skjøt/skøyt	har skutt	u
skyve	skyver	skjøv/skøyv	har skjøvet
slenge	slenger	slang	har slengt
slippe	slipper	slapp	har sluppet	o
slite	sliter	slet/sleit	har slitt
slå	slår	slo	har slått
slåss	slåss	sloss	har slåss
smelle	smeller	smalt	har smelt
smette	smetter	smatt	har smettet
smyge	smyger	smøg/smøyg	har smøget
smøre	smører	smurte	har smurt	u
snike	sniker	snek/sneik	har sneket
snyte	snyter	snøt/snøyt	har snytt
sove	sover	sov	har sovet	å
spinne	spinner	spant	har spunnet	u
spre	sprer	spredte	har spredt
sprekke	sprekker	sprakk	har sprukket	o
sprette	spretter	spratt	har sprettet
springe	springer	sprang	har sprunget	o
spørre	spør	spurte	har spurt	u
stige	stiger	steg/steig	har steget
stikke	stikker	stakk	har stukket	o
stjele	stjeler	stjal	har stjålet
strekke	strekker	strakk/strakte	har strukket	o
stride	strider	stred/strei	har stridd
stryke	stryker	strøk/strøyk	har strøket
støkke	støkker	stokk/støkk	har støkket / støkt
stå	står	sto/stod	har stått
suge	suger	saug	har sugd	u
supe	super	saup	har supt	u
sverge	sverger	svor	har svoret	o
svi	svir	sved/svei	har svidd
svike	sviker	svek/sveik	har sveket
svinge	svinger	svang	har svunget	o
svinne	svinner	svant	har svunnet	u
synes	synes	syntes	har syntes
synge	synger	sang	har sunget	o
synke	synker	sank	har sunket	o
søkke	søkker	sakk	har søkket
ta	tar	tok	har tatt
telle	teller	talte	har talt
tigge	tigger	tagg	har tigd
tre	trer	trådte	har trådt
treffe	treffer	traff	har truffet	o
trekke	trekker	trakk	har trukket	o
trive	triver	trev/treiv	har trevet/trivd
trives	trives	trivdes	har trivdes
trå	trår	trådte	har trådt
tvinge	tvinger	tvang	har tvunget	o
tvinne	tvinner	tvinnet	har tvunnet	u
tyte	tyter	tøt/tøyt	har tytt
tørre/tore	tør	turte/torde	har turt	u
undres	undres	undredes	har undres	u
vekke	vekker	vakte	har vakt
velge	velger	valgte	har valgt
vike	viker	vek/veik	har veket
ville	vil	ville	har villet
vinne	vinner	vant	har vunnet	u
vite	vet	visste	har visst
vri	vrir	vred/vrei	har vridd
være	er	var	har vært

17 kategorier med regelrette substantiv

Her ser du 17 ulike kategorier for bøyning av regelrette substantiv. Studer disse kategoriene. Legg spesielt merke til kategori 5, 6, 7, 12, 13 og 15. Det er i disse kategoriene de fleste feilene skjer.

ubestemt form entall	bestemt form entall	ubestemt form flertall	bestemt form flertall
1. en bil	bilen	biler	bilene
2. en familie	familien	familier	familiene
3. en/ei kurv	kurven/kurva	kurver	kurvene
4. en/ei flaske	flasken/flaska	flasker	flaskene
5. en lærer	læreren	lærere	lærerne
6. et teater	teatret	teatre	teatrene
7. et hus	huset	hus	husene
8. et murhus	murhuset	murhus	murhusene
9. et hotell	hotellet	hotell/hoteller	hotellene
10. et virus	viruset	virus	virusene
11. et hjerte	hjertet	hjerter	hjertene
12. et møbel	møbelet	møbler	møblene
13. en sko	skoen	sko	skoene
14. et laboratorium	laboratoriet	laboratorier	laboratoriene
15. en ansatt	ansatte	ansatte	ansatte
16. –	–	klær	klærne
17. en musikk	musikken	–	–

Uregelrette substantiv

Disse substantivene må man bare lære seg ved å pugge. De er uregelrette fordi de ikke tilhører noen av de 17 kategoriene. De fleste uregelrette substantiv har vokalskifte.

ubestemt form entall	bestemt form entall	ubestemt form flertall	bestemt form flertall
and (m/f)	anden/anda	ender	endene
bok (m/f)	boken/boka	bøker	bøkene
bonde (m)	bonden	bønder	bøndene
bot (m/f)	boten	bøter	bøtene
bror (m)	broren	brødre	brødrene
datter (m/f)	datteren/dattera	døtre	døtrene
far (m)	faren	fedre	fedrene
forelder (m)	forelderen	foreldre	foreldrene
fot (m)	foten	føtter	føttene
glo (m/f)	gloen/gloa	glør	glørne
gås (m/f)	gåsen/gåsa	gjess	gjessene
hovedstad (m)	hovedstaden	hovedsteder	hovedstedene
hånd (m/f)	hånden/hånda	hender	hendene
håndkle (n)	håndkleet	håndklær	håndklærne
klo (m/f)	kloen/kloa	klør	klørne
kne (n)	kneet	knær	knærne
kraft (m/f)	kraften	krefter	kreftene
ku (m/f)	kuen/kua	kyr/kuer	kyrne/kuer
mann (m)	mannen	menn	mennene
mor (m/f)	moren/mora	mødre	mødrene
natt (m/f)	natten/natta	netter	nettene
rot (m/f)	roten/rota	røtter	røttene
sted (n)	stedet	steder	stedene
stang (m/f)	stangen/stanga	stenger	stengene
strand (m/f)	stranden/stranda	strender	strendene
søster (m/f)	søsteren/søstera	søstre	søstrene
tang (m/f)	tangen/tanga	tenger	tengene
tre (n)	treet	trær	trærne
tå (m/f)	tåen/tåa	tær	tærne
øye (n)	øyet	øyne	øynene
ås (m)*	åsen	æser	æsene

Ås (som uregelrett substantiv) = en norrøn gud

Passiv (s-passiv og omskrevet passiv/passiv med «være» og «bli»)

Her er noen av de vanligste s-verbene.

ferdes – ferdes – ferdedes – har ferdes
finnes – fin(ne)s – fantes – har funnes
flokkes – flokkes – floktes – har flokkes
føles – føles – føltes – har føltes
gremmes – gremmes – gremtes – har gremtes
kjennes – kjennes­ – kjentes – har kjentes
lykkes – lykkes – lyktes – har lykkes el. lyktes
minnes – min(ne)s – mintes – har mintes
mislykkes – mislykkes – mislyktes – har mislykkes el. mislyktes
møtes – møtes – møttes – har møttes
omgås – omgås – omgikkes – har omgåttes
ryktes – ryktes – ryktedes – har ryktes
samles – samles – samledes – har samles
se(e)s – se(e)s – så(e)s – har settes
skilles – skilles – skiltes – har skiltes
skjemmes – skjemmes/skjems – skjemtes – har skjemtes
slåss – slåss – sloss – har slåss
snakkes – snakkes – snaktes – har snakkes
synes – syn(e)s – syntes – har syntes
treffes – treffes – treftes – har treftes
trenges – trenges/trengs – trengtes – har trengtes
trives – trives/trivs – trivdes – har trivdes
undres ­– undres ­– undredes – har undres

Passiv i moderne norsk

• Når vi ikke trenger eller ønsker å uttrykke hvem eller hva som utfører handlingen, kan vi bruke passiv.
• Men noen ganger er det likevel viktig at vi sier hvem det er som utfører handlingen. Eksempel: Jeg plages mye av isjias. De ble overrasket av et voldsomt uvær.

Hvem ble slått?

• I mange lærebøker advares det mot for mye bruk av passiv, for det kan være vanskelig å forstå for noen (spesielt for barn). Eksempel: Vålerenga ble slått av Lillestrøm.
• Hvem vant fotballkampen? Svar: Lillestrøm vant kampen.

S-passiv og omskrevet passiv

• Passiv kan uttrykkes på to måter:
• S-form (eller: s-passiv): Solen kan ses mellom trærne.
• S-passiv beskriver ofte noe som er generelt og uavsluttet.

Bli- eller være-passiv: Det blir sagt så mye rart nå.

• Bli– eller være-passiv beskriver ofte en enkelt, avsluttet handling. Eksempler:
• Klærne ble tørket i kjelleren. / Klærne tørkes i kjelleren. (Det er altså mer naturlig å si: Klærne tørkes i kjelleren framfor «Klærne blir tørket i kjelleren». S-passiv (som bare brukes i presens, brukes altså mer for å uttrykke generelle handlinger.)
• Plenen ble klippet på lørdag. / Plenen klippes på lørdager. «Plenen ble klippet på lørdag» blir en avsluttet handling – både fordi det er bli-passiv og fordi det er preteritum.
• Men mange tror at disse forskjellene holder på å forsvinne. ????
• Oppsummering: «Klærne tørkes» (med s-passiv) brukes mest når vi skal beskrive noe generelt.
• «Klærne ble tørket» = en avsluttet og spesifikk handling.

Vi kan vanligvis ikke lage s-passiv i fortid

• Vi kan bare lage s-passiv med noen få verb i fortid: Eksempel: Vi ringtes hver lørdag.
• Være– og bli-passiv må brukes i fortid istedenfor s-passiv.

Passiv ble brukt mer før enn i dag. Menn fra høyere sosiale lag bruker mer passiv enn kvinner. Ungdommer bruker minst passiv Betyr det kanskje at passiv vil forsvinne? Synes vi kanskje at passiv er for upersonlig og «kaldt»?

S-passiv

S-passiv brukes bare i disse formene (med noen få unntak i preteritum):

Infinitiv	å undersøkes
Presens	undersøkes
Futurum	skal undersøkes

Passiv med bli og være

Husk: Passiv lages med den bøyde formen av verbene «være» og «bli» + perfektum partisipp.

	aktiv	bli-passiv	være-passiv
infinitiv	undersøke	bli undersøkt	være undersøkt
presens	undersøker	blir undersøkt	er undersøkt
preteritum	undersøkte	ble undersøkt	var undersøkt
perfektum	har undersøkt	har blitt undersøkt	har vært undersøkt
pluskvamperfektum	hadde undersøkt	hadde blitt undersøkt	hadde vært undersøkt
1. futurum	skal undersøke	skal bli undersøkt	skal være undersøkt
2. futurum	skal ha undersøkt	skal ha blitt undersøkt	skal ha vært undersøkt
1. kondisjonalis:	skulle undersøke	skulle bli undersøkt	skulle være undersøkt
2. kondisjonalis:	skulle ha undersøkt	skulle ha blitt undersøkt	skulle ha vært undersøkt

Hva er forskjellen på passiv med bli og med være?

1. Pasienten blir operert. = Det skjer nå (i en pågående prosess).
2. Pasienten er operert. = Pasienten har gjennomgått operasjonen. Pasienten er ferdig operert.
3. Dørene lukkes. = Dørene lukkes nå.
4. Dørene er lukket. = Man er ferdig med å lukke dørene. Dørene er stengt.

Sett om fra aktiv til passiv. Bruk den samme verbtiden.

1. Legen undersøker pasienten.
2. Ministeren har holdt en tale.
3. Forfatteren skrev boken.
4. Trollet hadde trampet på broen.
5. Barna skal presentere et skuespill.
6. Tyvene skal ha avfyrt et skudd.
7. Jentene skulle sette opp teltet.
8. Jentene skulle ha satt opp teltet.
9. Ministeren skulle kommentere saken.
10. Skolen skulle løse problemet.
11. Hun skulle ha betalt regningene i går.
12. Håndverkerne skulle ha reparert gulvet.
13. Lærerne skulle sende oppgavene.
14. Musikeren skulle ha gitt en beskjed til restauranten.
15. Dyrlegen skulle ha undersøkt hesten.
16. De ansatte hadde spist opp all maten.
17. Studentene hadde krevd mer tid på eksamen.
18. Soldatene skal ha gjennomført en militæraksjon.
19. De pårørende skal ha bedt om en ny redegjørelse.
20. Beboerne skal ha lagt fram et krav for styret.

Predikativ

Predikativ er et ledd som skildrer, karakteriserer eller identifiserer subjektet. Det er en slags identitet eller forbindelse mellom subjektet og predikativet. Hvis predikativet inneholder et adjektiv, må det ha samme kjønn og tall som subjektet. (Predikativ står aldri i bestemt form.)

Bøyning med predikativ:	“Vanlig” adjektivbøyning:
Klimaet i Norge er kaldt.	et kaldt klima, det/dette kalde klimaet, kalde klimaer/klima, de kalde klimaene
Vinden er sur. Bilen er dyr.	en sur vind, den sure vinden, sure vinder, de sure vindene
Sola er god.	ei god sol, den gode sola/solen, gode soler, de gode solene
Somrene i Norge er milde.	en mild sommer, den milde sommeren, milde somre, de milde somrene
Han ble glad.	en glad mann, den glade mannen, glade menn, de glade mennene
Håret ble blått.	et blått hår, det blå håret, mange blå hår, de blå hårene
Kaffen var kald.	en kald kaffe, den kalde kaffen – –

De verbene som gir predikativ, er først og fremst være og bli. Men andre verb kan også gi predikativ. Det er for eksempel: hete, kalle, synes, virke, høres (i tillegg til noen andre verb).

1. Han heter Karsten.
2. Hun kalles for Mimmi. Hun heter egentlig Miriam. Mimmi er et kjælenavn / kallenavn.
3. Situasjonen synes (virker / ser ut) vanskelig. Situasjonen ser vanskelig ut.
4. Alt virker/er tøft.
5. Han virker tøff.
6. Dette høres morsomt ut. / dette er morsomt
7. Latteren høres morsom ut.

I generelle uttalelser med subjektet i ubestemt form (entall eller flertall), står adjektivet i intetkjønnsformen.

1. Grønnsaker er godt
2. Frukt er sunt.
3. Vinflasker i Norge er dyrt.
4. Sitron er surt.

Men:

1. Grønnsakene er gode.
2. Vinflaskene i Norge er dyre.
3. Frukten er god.
4. Sitronen er sur.

• Når subjektet står i bestemt form (entall eller flertall), bøyes adjektivet etter formen på subjektet: Godteriene er usunne.
• Når subjektet står i ubestemt form (entall eller flertall), bøyes adjektivet i intetkjønnsformen: Godteri er usunt. / Sitron er surt.

• Merk: Dette skjer bare når vi tenker på subjektet (grønnsaker, frukt, vinflasker, godteri) som en ubestemt mengde – og ikke på hver enkelt del i mengden. Vi må nemlig si:
• Mennesker er rare.
• Vi sier ikke: * Mennesker er rart.
• I setningen Mennesker er rare tenker man på det enkelte mennesket, og ikke på mennesker som en ubestemt mengde. Når man sier Sitroner er surt. tenker man på at alle sitroner er like (de er sure). Når man sier Mennesker er rare tenker man at de er rare på hver sin måte.

Her finner du en video om predikativ (og om den «vanlige adjektivbøyningen»)

Hva er riktig? Er begge deler riktige?

1. Tomatene er stekt. / Tomatene er stekte.
2. Klærne er brukt. / Klærne er brukte.
3. Foreldrene er skilt. / Foreldrene er skilte.
4. Varene er betalt. / Varene er betalte.

Stekt / brukt / skilt / betalt er predikativ – og ordene kommer fra verb. Vanligvis er altså partisipper ubøyd (selv om subjektet (varene, klærne) står i flertall).

Flere eksempler på predikativ

• Å være:
• Treet er hogget. Trærne er hogget.
• Stolen er brukt. Koppene er brukt.
• Men: Koppene er nye (fordi nye ikke er partisipp).
• Å bli:
• Hun ble operert. De ble operert.
• Huset ble malt. Husene ble malt.
• Men: De ble berømte (fordi berømte ikke er partisipp).
• Å se … ut:
• Bilen ser brukt ut. Bilene ser brukt ut.
• Men: De ser syke ut (fordi syke ikke er partisipp).
• Å høres … ut:
• Musikken høres redigert ut. / Det høres ut som om sangene er redigert.
• Men: De høres slitne ut (fordi slitne ikke er partisipp).
• Å virke:
• Bildene virker manipulert.
• Men: Menneskene virker glade (fordi glade ikke er partisipp).
• Å føle (seg):
• De følte seg lurt.
• Men: De følte seg friske (fordi friske ikke er partisipp).
• Å kjennes:
• Ansiktet hans kjennes nybarbert. / Ansiktene kjennes nybarbert.
• Men: Trappene kjennes glatte (fordi glatte ikke er partisipp).
• Å synes:
• Saken synes løst. / Sakene synes løst. /
• Men: Oppgavene synes vanskelige (fordi vanskelige ikke er partisipp).
• Å stå:
• Fakturaen står som betalt. / Fakturaene står som betalt.
• Men: Huset stod klart til bruk. / Rommene stod klare til bruk. / Syklene står klare til bruk (fordi klar ikke er partisipp).

Grammatikk

Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb

Konjunksjoner

Konjunksjoner står imellom to helsetninger:

og / både – og / enten – eller / verken – eller

eller

men

for

så

Subjunksjoner

Dette er underordningsord som innleder leddsetninger:

at

bare

der

dersom

dess + komparativ

desto + komparativ

enda

etter at

etter som

ettersom

for at

fordi

fra

før

hva

hva enn

hva slags

hvem

hvem enn

hvilken/hvilket/hvilke

hvis

hvor

hvor enn

hvordan

hvorfor

hvorvidt

i fall

i tilfelle

idet

innen

inntil

jo + komparativ

likesom

med mindre

mens

når

om

om – enn

om – så

på grunn av at

selv om

siden

skjønt

slik at

som

som om

så

så at

så framt / såframt / så fremt / såfremt

så lenge som

så ofte som

så snart som

til

til tross for at

uaktet

Setningsadverb

Her er mange av de vanligste setningsadverbene – med eksempler på bruk:

absolutt

aldri

alltid

bare

definitivt

dessverre

faktisk

gjerne

heldigvis

heller

ikke

jevnlig

jo

kanskje

lykkeligvis

muligens

neppe

nok

nødvendigvis

ofte

også

sannsynligvis

sikkert

sjelden

skikkelig

snart

uheldigvis

ulykkeligvis

vanligvis

normalt

vel

virkelig

visst

visstnok

Pronomen

Pronomen står istedenfor et annet ord i en setning. Vi har ulike typer pronomen. Her ser du en oversikt:

• Personlige pronomen (subjektsform og objektsform)
• Refleksive pronomen
• Eiendomspronomen (som i dag kalles determinativer)
• Ubestemt pronomen
• Resiprokt pronomen

Personlige pron. subjektsform	Personlige pron. objektsform	Refleksive pron.	Eiendomspron.
jeg	meg	meg	min, mi, mitt, mine
du	deg	deg	din, di, ditt, dine
han	ham	seg	hans, sin, si, sitt, sine
hun	henne	seg	hennes, sin, si, sitt sine
den	den	dens
det	det	dets
vi	oss	oss	vår, vårt, våre
dere	dere	dere	deres
de	dem	seg	deres, sin, si, sitt, sine

Ubestemt pronomen: Man, en, ens

Man kan bare være subjekt. En kan være både subjekt og objekt. Vi har også genitivsformen ens.

Eksempler:

Man/En (subjekt) kan gjøre det som man/en vil (subjekt).

Man/En (subjekt) tar en (objekt) på ordet når man/en (subjekt) gjør det andre sier at man/en (subjekt) skal.

Man/En (subjekt) må alltid gjøre det som ens lærer (subjekt) sier. (*mans eksisterer ikke.)

Man og en betyr altså det samme. Du kan velge selv hva du vil bruke når disse ordene er subjektet i setningen. Men man er bare subjektsform. En er både subjektsform og objektsform. Her er noen eksempler på dette:

1. Man/en kan bestemme selv hva man/en vil gjøre (subjektsform)
2. Det er ens eget liv (genitivsform av en)
3. Rektoren gir en muligheten til å bestemme selv (objektsform)
4. Man/en kan ikke gjøre hva man/en vil på denne skolen (subjektsform)

Det går altså an å bruke en hele tiden – og glemme man. (Men man er et frekvent ord, så du vil nok automatisk bruke man likevel.)

Det kan bli komisk om vi bruker en for mye:

En må være to når en skal få gode resultater.

Det er viktig å ha variasjon, og ikke bruke man/en for ofte. Man kan for eksempel variere med disse ordene: du, vi, de, folk, folk flest, noen, enkelte, en del, mange, flere, mesteparten av, flesteparten av, de fleste. Her er noen eksempler:

Folk kan velge selv.

I Norge føler de at de har det greit.
I Norge har vi satset på fiskeoppdrett.

Mesteparten av de oppmøtte, var kvinner.

Flesteparten av studentene meldte avbud.

Resiprokt pronomen: hverandre

Bruk av hverandre krever vanligvis et subjekt i flertall / et forhold mellom to eller flere:

De ser på hverandre.

Guttene går fra hverandre.

Noen ganger kan vi også bruke hverandre når det er entallsord med flertallsbetydning:

Personalet synes det er hyggelig å snakke med hverandre.

Hele verden går med mistanke mot hverandre.

Men vi må være forsiktig med dette. Det kan fort bli feil. Det er tryggest å ha subjektet i flertall. Dette blir feil:

Stortinget gikk fra hverandre. (Vi vet at det er flere mennesker på Stortinget, men det passer likevel ikke å si dette.)

Men vi kan si dette:

Stolen gikk fra hverandre. (Her er det lettere å se for seg at en stol blir delt i flere biter.)

Balanse mellom setninger

Når vi skal koble sammen to eller flere setninger, er det viktig at man vet hvilke verbtider det er som kan kombineres med hverandre. Det er viktig å ha balanse mellom setningene når det gjelder verbtidene. Når man starter en setning i presens (eller med hjelpeverbet i presens), skal man fortsette setningen i presens (eller med hjelpeverbet i presens). Når man starter en setning i preteritum (eller med hjelpeverbet i preteritum), skal man fortsette setningen i preteritum (eller med hjelpeverbet i preteritum). Her kan du se hvilke verbtider som kan kombineres med hverandre – for å få balanse i setninger.

Setning 1	Setning 2
Presens / hjelpeverbet i presens	Presens /hjelpeverbet i presens
presens: ringer perfektum: har ringt 1. futurum: skal ringe 2. futurum: skal ha ringt	presens: ringer perfektum: har ringt 1. futurum: skal ringe 2. futurum: skal ha ringt
Setning 1	Setning 2
Preteritum / hjelpeverbet i preteritum	Preteritum / hjelpeverbet i preteritum
preteritum pluskvamperfektum 1. kondisjonalis 2. kondisjonalis	preteritum pluskvamperfektum 1. kondisjonalis 2. kondisjonalis

Vi må passe på å ha denne verbtidsbalansen mellom setningene i flere ulike sammenhenger. Her er eksempel på de viktigste tilfellene:

• I utsagnssetninger (med noen unntak)
• I en fortelling som finner sted innenfor et bestemt tidsrom (med noen unntak)
• I hypotetiske setninger (med noen unntak)

For å få kontroll på temaet om «balanse mellom setninger» er det viktig at du også forstår hvordan verbtidene brukes på ulike måter. Dette henger sammen.

Her er verbtidene og verbformene:

å spise	infinitiv	verbform
spiser	presens	verbtid
spiste	preteritum	verbtid
har spist	perfektum	verbtid
hadde spist	pluskvamperfektum	verbtid
skal spise	1. futurum	verbtid
skal ha spist	2. futurum	verbtid
skulle spise	1. kondisjonalis	verbtid
skulle ha spist	2. kondisjonalis	verbtid
spisende	presens partisipp	verbform
spist	perfektum partisipp	verbform

Liste med ordfamilier

Verb	Substantiv	Adjektiv	Partisipp (brukt som adj.)
advare	advarsel		advarende
aktivisere	aktivitet	aktiv	aktiviserende
aktivere			aktivert; aktiverende
anerkjenne	anerkjennelse		anerkjent; anerkjennende
anta	antakelse	antakelig
anvende	anvendelse	anvendelig
arbeide	arbeid; arbeider	arbeidsom	arbeidende
avgjøre	avgjørelse		avgjort; avgjørende
avhenge	avhengighet	avhengig
avlive	avlivning		avlivet
avsløre	avsløring		avslørt; avslørende
barbere	barbering; barberer		barbert; barberende
befolke	befolkning		befolket
begynne	begynnelse		begynnende
behage	behag	behagelig
beherske	beherskelse		behersket
bekymre	bekymring	bekymringsfull	bekymret
beskrive	beskrivelse		beskrivende
beskytte	beskyttelse; beskytter		beskyttende
bestemme	bestemmelse		bestemt; bestemmende
betegne	betegnelse		betegnende
bety	betydning	betydningsfull
bevege	bevegelse; beveger	bevegelig	beveget; bevegelig
blomstre	blomst		blomstret; blomstrende
brenne	brann		brennende
bruke	bruk; bruker	brukbar; brukelig	brukt
brake	bråk; bråkmaker; bråkebøtte	bråkete
be	bønn		bedt; bedende
dekke	dekning		dekket; dekkende
delta	deltaker; deltakelse		deltakende
dikte	dikter	dikterisk	diktet; diktende
drikke	drikk	drikkfeldig; drikkbar; drikkelig
drømme	drøm; drømmer		drømt; drømmende
døpe	dåp		døpt
endre	endring		endret
engasjere	engasjement		engasjert; engasjerende
fantasere	fantasi	fantastisk; fantasifull	fantaserende
fascinere	fascinasjon		fascinert
feile	feil	feilaktig; feil	feilet; feilende
filosofere	filosofi; filosof		filosoferende
flette (m/f)	flette		flettet
fly (n)	fly		flygende
flyt (m)	flyte		flytende
focus (n)	fokusere		fokusert; fokuserende
forbannelse (m)	forbanne		forbannende; forbannet
forbedring (m/f)	forbedre		forbedret
forberedelse (m)	forberede		forberedende; forberedt
forenkling /m/f)	forenkle		forenklet; forenklende
forferdelse (m)	forferde	forferdelig;	forferdet
forklaring (m/f)	forklare	(u)forklarlig	forklarende; forklart
forlengelse (m)	forlenge		forlenget; forlengende
forståelse (m)	forstå	forståelig; forståelsesfull	forstått
forsvar (n)	forsvare	forsvarlig	forsvarende; forsvart
forsøk (n)	forsøke	forsøksvis	forsøkende; forsøkt
fortelling (m/f)	fortelle		fortellende; fortalt
fortvilelse (m)	fortvile		fortvilet
forventning (m/f)	forvente	forventningsfull	forventet
fred (m)	frede	foredelig	fredet
frigjøring (m/f)	frigjøre		frigjørende; frigjort
fristelse (m)	friste		fristet; fristende
frykt (m)	frykte	fryktelig; fryktsom	fryktet; fryktende
funksjon (m)	fungere		fungerende
fyll (n); fyll (m/f)	fylle	full	fylt
følelse (m)	føle	følsom; følbar	følt
gjentakelse (m)	gjenta		gjentakende; gjentatt
glede (m)	glede	gledelig; glad
godkjennelse (m)	godkjenne		godkjent
grunnlag (n)	grunnlegge		grunnleggende
hjelp (m/f)	hjelpe	hjelpsom	hjelpende
hopp (n); hopper (m)	hoppe		hoppende
hykleri (n); hykler (m)	hykle	hyklersk	hyklende
hyllest (m)	hylle		hyllende; hyllet
håp (n)	håpe	håpefull
inkludering (m/f)	inkludere		inkludert; inkluderende
innledning (m/f)	innlede		innledende; innledet

innledning (m/f)	innlede	Innledende
inspirasjon (m)	inspirere	inspirert; inspirerende
interesse (m)	interessere	interessant; interessert
iver (m)	ivre	ivrig
jubel (m)	juble	jublende; jublet
kommunikasjon (m)	kommunisere	kommunikativ; kommuniserende; kommunisert
konkretisering (m)	konkretisere	konkret; konkretisert
krav (n)	kreve	krevende
kristendom (m)	kristne	kristen; kristnet
kritikk (m)	kritisere	kritisk; kritiserende; kritisert
kvalifikasjon (m)	kvalifisere	kvalifisert; kvalifiserende
ledelse (m)	lede	ledende
lek (m)	leke	lekende
lengsel (m)	lengte	lengtende; lengselsfull
lesning (m/f)	lese	lesende; leselig
letthet (m/f)	lette	lett
lidelse (m)	lide	lidende
liv (n)	leve	livlig; levende; levd
lykke (m/f)	lykkes	lykkelig
læring (m/f)	lære	lærerik; lært
løfte (n)	love	lovende
løgn (m/f)	lyve	løgnaktig
mangel (m)	mangle	manglende; mangelfull
militær (n)	militarisere	militær
mishandling (m)	mishandle	mishandlet
mistanke (m)	mistenke	mistenkelig; mistenksom; mistenkt
motivasjon (m)	motivere	motivert; motiverende
nasjon (m)	nasjonalisere	nasjonal
observasjon (m)	observere	observant; observerende; observert
opplevelse (m)	oppleve	opplevelsesrik
opplysning (m/f)	opplyse	opplysende; opplyst
overbevisning (m/f)	overbevise	overbevist; overbevisende
praksis (m)	praktisere	praktisk
press (n)	presse	pressende; presset
produksjon (m)	produsere	produktiv; produserende; produsert
provokasjon (m)	provosere	provosert; provoserende
påstand (m)	påstå	påståelig; påstått
påvirkning (m/f)	påvirke	påvirket; påvirkelig
realisering (m/f)	realisere	realistisk; realisert
referanse (m)	referere	refererende; referert
refleksjon (m)	reflektere	reflekterende; reflektert
regjering (m/f)	regjere	regjerende
regulering (m)	regulere	regulert; regulerende
repetisjon (m)	repetere	repeterende; repetitiv; repetert
respekt (m)	respektere	respektert
risiko (m)	risikere	risikofylt; risikabelt
samling (m/f)	samle	samlende; samlet
sammenligning (m/f)	sammenligne	sammenlignende; sammenlignet
sang (m)	synge	syngende
sikkerhet (m/f)	sikre	sikker; sikret
sjenanse (m)	sjenere	sjenert; sjenerende
skildring (m/f)	skildre	skildrende
skrik (n)	skrike	skrikende
skuffelse (m)	skuffe	skuffet; skuffende
skyld (m/f)	skylde	skyldig
slitasje (m)	slite	sliten; slitt
sprang (n)	springe	springende
spørsmål (n)	spørre	spørrende
stigning (m/f)	stige	stigende
stimuli (m)	stimulere	stimulerende
strev (n)	streve	strevsom; strevende
struktur (m)	strukturere	strukturert; strukturerende
studie (n), student (m)	studere	studerende; studert
støtte (m/f)	støtte	støttende
sult (m)	sulte	sulten
svik (n)	svikte	sviktet; svikefull
symbol (n)	symbolisere	symbolsk
system (n)	systematisere	systematisk
sår (n)	såre	såret; sårende; sårt
takk (m/f)	takke	takknemlig
tall (n)	telle	tellelig; tellende; tellbar
tanke (m)	tenke	tenkelig; tankefull; tenksom; tenkt
tap (n)	tape	tapende; tapt
tilfredsstillelse (m)	tilfredsstille	tilfredsstillende
tilgivelse (m)	tilgi	tilgivende
toleranse (m)	tolerere	tolerant; tolerert
trang (m)	trenge	trengende
trening (m/f)	trene	trent
trivsel (m)	trives	trivelig
trussel (m)	true	truet; truende
trygghet (m/f)	trygge	trygg
tvang (m)	tvinge	tvingende
tvil (m)	tvile	tvilsom; tvilende
understrekning (m/f)	understreke	understreket
undersøkelse (m/f)	undersøke	undersøkende; undersøkt
utdannelse (m)	utdanne	utdannet; utdannende
utfordring (m/f)	utfordre	utfordrende
uttalelse (m), uttale (m)	uttale	uttalende; uttalt
utvikling (m/f)	utvikle	utviklende; utviklet
utøvelse (m)	utøve	utøvende
variasjon (m)	variere	variert; varierende
veiledning (m/f)	veilede	veiledende
vekst (m)	vokse	voksende
vridning (m/f)	vri	vridd
ødeleggelse (m)	ødelegge	ødeleggende; ødelagt
økning (m/f)	øke	økende; økt
økonomi (m)	økonomisere	økonomisk
ønske (n)	ønske	ønskelig; ønskende; ønsket
åpning (m/f)	åpne	åpen; åpnet